The Wild Duck (1957)
| The Wild Duck | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1957 | ||
| Prod.land | Britisk | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Charles Crichton | ||
| Produsent | John Clements | ||
| Manusforfatter | Alwyne Whatsley | ||
| Basert på | Henrik Ibsens skuespill Vildanden | ||
| Sjeffotograf | Walter J. Harvey | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Emlyn Williams Dorothy Tutin George Relph Michael Gough | ||
| Prod.selskap | Associated-Rediffusion | ||
The Wild Duck er en britisk TV-film fra 1957 basert på Henrik Ibsens skuespill Vildanden (1884).
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Skuespiller og produsent John Clements satte opp The Wild Duck, med Marray MacDonald som regissør, på Saville Theatre i slutten av 1955. Oppsetningen ble en suksess både hos anmeldere og blant publikum. Clemens arbeidet også som dramarådgiver for det ferske TV-selskapet Associated-Reduffision i London. Han overførte hele teateroppsetningen av The Wild Duck til Shepperton Studios, hvor han engasjerte den kjente regissøren Charles Crichton til å lage en filmversjon, innspilt på 35 millimeter film. Det er delvis som en følge av en slik ukonvensjonell produksjon at dette «filmede skuespillet» har en helt distinktiv visuell stil og en sjelden dramatisk effektivitet.
John Wyver utdyper dette nærmere i Screen Plays:
Crichton og hans sjeffotograf Walter J. Harvey (en ekspert på å filme B-filmer raskt og rimelig), som arbeider med det jeg antar kun er ett enkelt filmkamera, oppnår mer enn bare en enkel dokumentasjon av oppsetningen. Hver kamerainnstilling er beregnet, hvert valg av bildekomposisjon og kameralinse er motivert ut fra relasjonene mellom rollefigurene. Nå og da har Crichton fått til noen slående visuelle effekter, som når skyggen til Gregers Werle (Gough) ruver mot døren i Ekdals hjem; karakteren dominerer og ødelegger den familien som han tror han hjelper.
Wyver uttaler videre at både Emlyn Williams og Michael Gough overbeviser helt i sine varianter av selvgodhet og selvbedrag samt at Dorothy Tutin formidler en strålende intensitet som Hedvig. Han framholder at den andre store styrken ligger i skuespillets tekst og at denne omsorgsfullt forkortede versjonen gjør at Ibsens ofte overdrevne symbolisme nesten blir helt akseptabel, uten at den likevel sklir over i forenklet naturalisme.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- International Theatre: The Wild Duck (John Clements / Saville Theatre / A-R for ITV, 1957) på Screen Plays
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata