The Pillars of Society (1911)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Pillars of Society
Getrude Thanhouser co-produserte den aller første filmatiseringen av et Ibsen-skuespill i USA: The Pillars of Society
Generell informasjon
Utgivelsesår1911
Prod.landUSAs flagg USA
SpråkStum
Engelske mellomtitler
Bak kamera
RegiUkjent
ProdusentGertrude Thanhouser
Edwin Thanhouser
(eksekutive produsenter)
Basert påHenrik Ibsens skuespill Samfundets støtter
Foran kamera
MedvirkendeJulia M. Taylor
Prod.selskapThanhouser Company
Eksterne lenker

The Pillars of Society er en amerikansk stumfilm fra 1911. Den bygde på Samfundets Støtter fra 1877, og var det første skuespillet av Henrik Ibsen om ble filmatisert i USA. Filmadapsjonen av Samfundets støtter var et høydepunkt i produsent Edwin Thanhousers karriere. I hans senere år var den blant de prestasjonene som han elsket å minnes. Premieren fant sted 2. mai 1911.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Unge Bernick og Johan Tonnessen, som begge bor i Norge, er nære venner. Bernick er forlovet med og skal gifte seg med Johans søster, som er arving. Han gifter seg kun med henne for pengenes skyld, og han er egentlig forelsket i hustruen til en skuespiller. Under et besøk til sin gamle flamme, hvor han håper å avslutte affæren, dukker ektemannen uventet opp i rommet. Bernick må flykte ut gjennom vinduet. Da Johan får vite om vennens truende vanære påtar han seg Bernicks skyld og emigrerer til USA. Bernick drar fordeler av vennens ridderlighet ved å tillate at det blir alminnelig antatt at Johan også underslo penger. I virkeligheten var Bernick skyldig i denne forbrytelsen. Bernick blir gift med arvingen og tar opp sin posisjon som én av samfunnets støtter med uplettet ry.

Når Johan vender tilbake til hjemlandet etter 12 år forelsker han seg i en vakker jente, som er adoptert av søsteren hans. Hun gjengjelder hans følelser. Når sognepresten forteller henne at dette er mannen som flere år tidligere hadde ødelagt hennes mors lykke, blir hennes kjærlighet til elendighet. Johan forlanger så at Bernick renvaske ham. Bernick nekter og trosser Johan når han vil bevise sin uskyld. Johan ønsker å reise tilbake til USA for å få tak i et brev som Bernick skrev, hvor han innrømmer sin skyld. Johan skal seile med et skip som Bernick kjenner til er sjøudyktig, og som vil synke i en storm. Bernick ønsker i hemmelighet at skipet forulykkes, slik at Johan ikke kan bringe tilbake sitt bevis.

Bernicks vesle sønn, som er farens øyesten, beundrer onkelen fra USA og bestemmer seg for å bli blindpassasjer på skipet. Bernick rammes av redsel når han får vite hva sønnen har begitt seg ut på og er overtydd om at han aldri vil se sønnen sin igjen. Gutten blir brakt trygt hjem til ham. Opplevelsen tukter Bernicks sjel slik at han innrømmer sin skyld overfor sine bysbarn. Han forteller at han har levd på en løgn i flere år, men at de i fremtiden må kjenne ham slik han er, for ingen uskyldig mann skal igjen påta seg en skyld som egentlig tilhører Konsul Bernick. Bernicks hustru tilgir ektemannen i kjærlighetens fylde og Johan blir gift med sin hjertes utkårede.

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Billboard (6. mai 1911) skrev at skuespilleriet var godt og at forsøket på slikt et stort sjansespill var bemerkelsesverdig.

The Morning Telegraph (7. mai 1911) skrev at Thanhouser Company fortjente mye ros for måten det fortalte denne ganske innviklede historien på i bildeform.

I rollene[rediger | rediger kilde]

  • Julia M. Taylor - Fru Bernick
  • Martin Faust - Johan

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Thanhouser Filmography». Arkivert fra originalen 26. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]