The Negro Motorist Green Book

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Omslaget på 1963/64-utgaven av The Negro Motorist Green Book.
Victor Hugo Green (1892–1960) i 1956.
En afroamerikansk familie med sin nye Oldsmobile i Washington, D.C. i 1955.

The Negro Motorist Green Book var en årlig utgitt reisehåndbok for afroamerikanske veifarende.[1] Bokserien ble lansert og utgitt av afroamerikaneren Victor Hugo Green, et postbud fra New York City, i perioden fra 1936 til 1964; en periode da Jim Crow-lovene foreskrev åpen og ofte lovlig diskriminering av afroamerikanere og andre grupper i USAs sørstater.

Selv om gjennomgripende rasediskriminering og fattigdom begrenset svart bileierskap, kjøpte den fremvoksende afroamerikanske middelklassen biler så snart de kunne. Svarte amerikanere som arbeidet som idrettsutøvere, underholdere og selgere reiste også ofte i forbindelse med jobben. Men de sto overfor en rekke farer og ulemper langs veien; fra å bli nektet matservering og losji til vilkårlig arrestasjon. Som svar skrev Green sin guide til tjenester og steder som var relativt vennlige mot afroamerikanere, og utvidet etterhvert dekningen fra New York-området til store deler av Nord-Amerika. I tillegg grunnla han et reisebyrå.

Mange svarte amerikanere foretrakk å kjøre bil, delvis for å unngå diskriminering i offentlig transport. Som skribenten George Schuyler uttrykte det i 1930: «alle negere som kan gjøre det, kjøper en bil så snart som mulig for å være fri for ubehag, diskriminering, segregering og fornærmelse».[2]

Svarte reisende kunne møte vanskeligheter hos virksomheter eid av hvite, som nektet å betjene dem eller reparere kjøretøyene deres, nektet dem overnatting eller mat, samt trusler om fysisk vold og tvangsutvisning fra hvite «sundown towns» (byer som krevde at svarte skulle være utenfor bygrensene etter solnedgang).[1] Green grunnla og publiserte Green Book for å unngå slike problemer, og samlet ressurser «for å gi neger-turisten informasjon som vil hindre ham i å komme opp i vanskeligheter, flaue situasjoner, og for å gjøre turen hans morsommere». Produsenten av en dokumentarfilm fra 2019 om bokserien gav denne oppsummeringen: «Alle jeg intervjuet snakket om samfunnet som Green Book skapte: et slags parallelt univers som ble opprettet av boken og denne typen hemmelige veikart som Green Book skisserte».[3]

Fra en New York-fokusert første utgave utgitt i 1936, utvidet Green arbeidet til å dekke store deler av Nord-Amerika, inkludert det meste av USA og deler av Canada, Mexico, Karibia og Bermuda. The Green Book ble «bibelen for svart reise under Jim Crow», og gjorde det mulig for svarte reisende å finne losji, forretninger og bensinstasjoner som ville betjene dem langs veien. Bokserien var lite kjent utenfor det afroamerikanske samfunnet. Rett etter vedtakelsen av Civil Rights Act fra 1964, som forbød de typer rasediskriminering som hadde gjort Green Book nødvendig, opphørte publiseringen av bøkene. Green uttalte selv at «disse utgivelsene vil ikke lenger være nødvendige når vi som rase har oppnådd like rettigheter og muligheter».[1]

Fire utgaver (1940, 1947, 1954 og 1963) er blitt utgitt på nytt i faksimile (fra desember 2017), og har solgt godt.[4] Tjuetre ytterligere utgaver er nå blitt digitalisert av New York Public Library Digital Collections.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Tunnell, Harry (30. juli 2014). «The Negro Motorist Green Book (1936-1964) •» (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  2. ^ «The Green Book Guides African-Americans to Safety in New England (and Elsewhere)». New England Historical Society (engelsk). 30. desember 2015. Besøkt 26. januar 2020. 
  3. ^ «The real book behind Green Book: a means to keep Black Americans safe but also a guide to having fun | The Star». thestar.com (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  4. ^ Flood, Alison (19. desember 2017). «Travel guides to segregated US for black Americans reissued». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 26. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]