The Cool Cats

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

The Cool Cats ble startet i Bærum, den 25. oktober 1958. Det var til å begynne med et skiffleband som oppsto i kretsen rundt den norsk-amerikanske rockesangeren Jan Rohde, med gitaristene Tor Møkleby, Morten Kolstad og Erik Garthus. Like ut på nyåret i 1959 kom Eirik Wangberg med i bandet.[1] Han hadde mest lyst til å spille bassgitar. Denne måtte han selv bygge, og påsken 1959 reiste han på scooter til Uddevalla for å kjøpe strenger og målt opp avstanden mellom båndene på gripbrettet.

Via rock’n’roll og shadowsmusikk fremsto de etter hvert som beatband. I likhet med andre kjente 60-tallsband som oppsto som instrumentale gitarband, som The Beatniks, The Vanguards og The Pussycats, lot de seg begeistre av den nye sounden fra The Beatles med flerstemt sang. Medlemmene i The Cool Cats var utmerkete musikere, og ved siden av egne singelutgivelser, akkompagnerte blant annet andre kjente artister som Wenche Myhre.

Deres første singel, «It Takes A Worried Man» / «Lotta Lovin», kom i 1959, med Rohde som vokalist. Så skulle det gå mer enn fem år til oppfølgeren «Poison Ivy» / «I’m A Hog For You» ble giyy uy. Det skjedde stadig endringer i sammensetningen, og nye bandmedlemmer kom og gikk. En regner med at The Cool Cats hadde mer enn et dusin forskjellige besetninger.

Som tilfellet var med The Pussycats opptrådte også medlemmene i The Cool Cats under pseudonym eller klengenavn; Erik Foss Jensen ble kalt «Titte», bassisten Erik Fagerhøi ble kalt «Fager», vokalist, gitarist og keyboardist Ole A. Sørli fikk navnet «Skinny»,[2] mens gitaristen Paul Karlsen ble hetende «Hetta»,[3] fordi han i den første tiden opptrådte med hette over hodet for ikke å røpe sin identitet. Et annet kjent bandmedlem var trommeslageren «Guggen» Tøraasen, som senere fikk en stor solohit med Harry Bellafontes «Day-O». Han ble også medlem av Kjell Karlsens Orkester. Guggen ble etterfulgt på trommer av Ole Jacob Edna, med klangenavnet «Jacken».

Da de i 1966 fant på å utgi en singel med norske tekster skjedde det som en ren fleip, fordi de ikke ønsket å ta plateselskapets krav om å synge på norsk seriøst, slik i sær The Vanguards gjorde. Bandets konsertrepertoar var svært variert med Yardbirds-låter som «Still I’m Sad», og The Beatles-låter som «A Taste Of Honey», «Yesterday» og «Penny Lane», og selv eldre, instrumentale Shadows-låter som «Amorada» ble fremført med bravur.

Etter en Danmarksturné sommeren 1967 ble bandet offisielt oppløst den 3. oktober 1967, hovedsakelig på grunn av økonomiske misligheter og gjeld. Paul Karlsen og Ole A. Sørli fortsatte ennå en stund som musikere og ble dernest med i bandet Happie.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1959: «It Takes A Worried Man» / «Lotta Lovin»
  • 1964 «I’m A Hog For You» / «Poison Ivy» Sonet T-9503
  • 1965 «Mother-in-law» / «Somebody Help Me» Sonet T 9504
  • 1966 «Truls» / «Bamsens fødselsdag»
  • 1967 «Machines» / «I Love You So» Triola TN 473

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • The Cool Cats backet Wenche MyhreVidar Sandbecks «The Crazy Boys», som er B-siden til «Jeg marsjerer ved din side» Triola TN 391.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Wamberg fikk av Paul McCartney oppnavnet 'Eirik the Norwegian' da han i 1971 var teknisk mixer av Ram-albumet.
  2. ^ Ole A. Sørlie startet senere plateselskapet NotaBene og ble manager for jenteduoen Dollie de Luxe.
  3. ^ Paul Karlsen var i 1971 initiativtaker til Kalvøyafestivalen og var i en årrekke leder for denne.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 1 1955 – 1971. Oslo 1983.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]