The Big Nowhere
The Big Nowhere er en amerikansk roman fra 1988 skrevet av James Ellroy og andre bind i hans L.A Kvartett, en serie romaner med handling fra Los Angeles på 1940/50-tallet.
Plot[rediger | rediger kilde]
Boken starter med to adskilte plot som etterhvert vikles sammen. Handlingen er sentrert rundt anstrengelsene en betjent ved Los Angeles County Sheriff Department gjør for å fakke en brutal sexmorder samtidig som han motvillig må fungere som lokkedue i en statskontrollert operasjon for å knekke en kommunistring i Hollywood. Den unge betjenten, som heter Danny Upshaw, oppdager at han har slått inn på en vei som vil tvinge ham til å konfrontere hemmeligheter han har skjult, også for seg selv, hele livet. To andre hovedpersoner, den korrupte eks-politimannen Turner «Buzz» Meeks som arbeider for Howard Hughes og Mickey Cohen og den ambisiøse politioffiseren Mal Considine som slåss fortvilet for å få foreldreretten til sin adopterte sønn, prøver med varierende hell å gjøre det rette i en atmosfære av bedrag, paranoia og brutalitet.
Historien startet nyttårsaften 1949 og gir et livaktig portrett av Los Angeles på denne tiden med bebop som blir spilt på jazzklubbene på Central Avenue og fagforeningsknusing i Hollywoods filmstudioer. Hele historien knytter an til det beryktede Sleepy Lagoon-drapet og de etterfølgende Zoot Suit-opptøyene, hendelser som hjemsøkte Los Angeles i årevis.
Temaer og språk[rediger | rediger kilde]
I romanen fremstiller Ellroy heksejakten på kommunister som en svindel som ble brukt for å fremme politiske karrierer og øke filmmogulers og gangsteres formue. Samtidig tar han ikke lettere på kommunister og kommunist-sympatisører i drømmefabrikken, som fremstilles som dekadente hyklere, som lett lar seg presse til å angi kamerater for å skjule egne skitne hemmeligheter. Som i de fleste andre av Ellroys bøker anvendes den brutale sjargongen fra den tiden romanen foregår i. Homoseksuelle er «fruits», «homos» og «nances». Svarte omtales som «boogies» og «jigs» og den svarte bydelen er «Darktown». Romanen er ansett som en språklig fest hva angår forskjellige sosiolekter og Ellroy brilljerer med dialoger som viser personenes sosiale bakgrunn.