Testeffekten

Testeffekten er et begrep innen kognitiv psykologi som refererer til bedret læring og hukommelse som følge av kunnskapstester. Dette skjer eksempelvis ved en skoleprøve, der en elev som blir testet vil huske mer av innholdet i et skolefag ved en senere anledning, enn dersom han ikke hadde blitt testet. Testing har tradisjonelt vært ansett som en nøytral måte å evaluere en persons kunnskap og prestasjonsevner på, men har i økende grad fått oppmerksomhet som et verktøy som kan øke læringsutbyttet til elever i ulike skolefag.

Forskning

En tidlig forklaring på det positive forholdet mellom testing og langtidshukommelse, var at testene simpelthen representerte en ny presentasjon av innholdet som skulle læres. Denne hypotesen er ofte kalt amount of processing hypothesis, som hevder at en test betyr mer tid med innholdet og dermed forbedret hukommelse av innholdet En sentral studie, som indikerer at testeffekten skyldes mer enn tid med materialet, ble gjennomført av Karpicke og Roediger . Deltakerne i studien var universitetselever som fikk i oppdrag å lære seg 40 ordpar, der det første ordet var et fremmed (Swahilsk) ord og det andre var ordets betydning på morsmålet (Engelsk). Deretter ble deltakerne delt inn i fire grupper; to var viktige for å demonstrere testeffekten. I en av gruppene fikk elevene lov til å studere samtlige ordpar i egne perioder, mens elevene i en annen gruppe ble testet på alle ordparene i tilsvarende perioder uten å få studere de. En uke etter at periodene med testing og studier ble avsluttet, ble det avholdt en tradisjonell gloseprøve for å se hvem som hadde hatt størst læringsutbytte. Det viste seg at elevene som fikk studere ordparene etter innlæring, greide i overkant av 30% riktige svar. Elevene som utelukkende ble testet etter innlæring, greide omtrent 80% riktige svar. Interessant nok ble deltakerne spurt før gloseprøven om hvor mange ordpar de trodde de ville klare ved den avsluttende testen. Det gjennomsnittlige svaret var en forventning om 50% riktige svar, hvor deltakerne som kun fikk studere de innlærte ordparene faktisk var noe mer optimistiske enn deltakerne som kun ble testet. Karpicke og Roediger konkluderte med at testing er svært verdifullt for hukommelse og læring, selv om elever ofte tror at lesing gir større nytte. Denne konklusjonen mottar støtte fra en rekke andre studier

Teori

En forklaring på testeffekten er at de innledende testene gir trening i å huske læringsinnholdet, og at eleven dermed får en god treningseffekt i denne typen mental aktivitet før senere testing. Denne hypotesen gjenspeiler transfer-appropriate processing theory. Ifølge denne teorien vil treningstester, så sant de gjenspeiler den avsluttende testens format og påkrevde tankeaktivitet, gi en god forberedelse til en avsluttende test og dermed styrke hukommelsen av innholdet i testene.

McDaniel og Masson har også argumenter som taler i favør av testing og dens rolle i læringsprosessen. Ved å ha de samme kontekstuelle ledetrådene tilstede under hele læringsprosessen, som ved gjentagende lesing, vil man ikke danne nye assosiasjoner til innholdet av det man vil lære. En løsning på dette problemet er å bli testet for kunnskap. McDaniel og Masson understreker at dette innebærer en erindringsprosess for å huske det man har lært, og denne prosessen vil lede til bedre langtidshukommelse av flere grunner. For det første vil eleven styrke de minnene han allerede har av innholdet, ettersom han ofte vil tenke på hvordan han tidligere lagret disse minnene. Dessuten kan nye tankeprosesser medføre flere assosiasjoner til de samme minnene. Disse assosiasjonene lagres i langtidshukommelsen og kan senere fungere som ledetråder til gjenhenting av minnene.

Implikasjoner

Roediger og Karpicke etterlyser mer bruk av testing, ikke bare som en evalueringsmetode, men også som en studieteknikk. I tillegg til de ovennevnte fordeler i forhold til hukommelsen, understreker de også at flere tester vil bidra til at elevene sprer ut lesingen sin over flere intervaller, noe som har vist seg å ha positiv effekt på læring. Samtidig vil tester by på flere muligheter for tilbakemeldinger til eleven, som kan bidra til økt kunnskap om egne ferdigheter i ulike skolefag.

Litteratur

• Roediger, H.L. & Karpicke, J.D. (2006). The power of testing memory: Basic research and implications for educational practice. Perspectives on Psychological Science, 1(3), 181-210.
• Karpicke, J.D. & Roediger, H.L. (2008). The critical importance of retrieval for learning. Science, 319(5865), 966-968. *McDaniel, M.A., Agarwal, P.K., Huelser, B.J., McDermott, K.B., & Roediger, H.L. (2011). Test-enhanced learning in a middle school science classroom: The effects of quiz frequency and placement. Journal of Educational Psychology, 103(2), 399-414.
• Roediger, H.L., Agarwal, P.K., McDaniel, M.A., & McDermott, K.B. (2011). Test-enhanced learning in the classroom: Long-term improvements from quizzing. Journal of Experimental Psychology: Applied, 17(4), 382-395.
• Morris C.D., Bransford J.D., & Franks J.J. (1977). Levels of processing versus transfer-appropriate processing. Journal of Verbal Learning and Verbal Behavior, 16, 519–533.
• McDaniel, M.A. & Masson, M.E.J. (1985). Altering memory representations through retrieval. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 11(2), 371-385. Doi: 10.1037/0278-7393.11.2.371