Tenåringsspråk
Tenåringsspråk er det språket tenåring snakker seg i mellom. Det karakteriseres av å være vagt: greie, dings, ha mange låneord: hooke, ditche, samt for å skape egne kreasjoner: kege. Tenåringsspråket har egne koder for å signalere et skille fra voksenspråket for å styrke tilhørigheten til vennegruppen.
Tenåringsspråket et viktigere enn man tror. Nyvinningene i et språk utvikles ofte først i tenåringenes samtalespråk. Derfra kommer de inn i voksenspråket. Den svenske spåkforskeren Ulla-Britt Kotsinas sier: «många tecken på att ungdomars nyskapelser spelar en inte obetydlig roll i språkförändringsprocessen».[trenger referanse]
Med datalingvistikkens siste nyvinninger får tenåringsspråkforskningen en stadig større rolle. Ved Universitetet i Bergen har det vært et miljø i ungdomsspråksforskning de to siste tiårene. Der er to kjente tenåringsspråkkorpus bygget. I COLT-korpuset analysereres det engelske språklige fenomén med utgangspunkt i 500 000 ord koblet til lyd. I COLA-korpuset analysereres det spanskspråklige fenomén med utgangspunkt i 500 000 ord.[trenger referanse]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ingrid Kristine Hasund: Ungdomsspråk, Tanum, 2006.