Tekstur (skrift)

Gotisk skrift oppstod som en kantete og gitterpreget skriftstil i middelalderen. Eksempelet viser fonten Textura quadrata som bygger på bokstavformer i håndskrifter fra tysk høymiddelalder.

Tekstur (på tysk kalt Textur eller Textura, på engelsk Textualis og svensk også munkeskrift) er det norske typografiske navnet på boktrykkeren Johann Gutenbergs opprinnelige gotiske trykkskrift fra siste halvdel av 1400-tallet. Det var formet etter forbilder i klassiske, gitterpregede håndskrifter skrevet med breipenn, kjennetegnet av et gitterpreget, tett og kantete skriftbilde med sammentrykte former, breie, loddrette stolper og knekk i strekene istedenfor runde buer.

De andre, vanligste variantene av gotiske trykkskrifter er rotunda (rund- eller halvgotisk), schwabacher og fraktur, en spenstig mellomting mellom rund schwabacher og rett tekstur som ble formet på 1500-tallet.

Historikk

Gotisk skrift har brukne buer som spissbuene i gotisk arkitektur. Bildet viser antikvaskriften (øverst) der formene tilsvarer runde, romanske buer, og brukne buer hos de vanligste gotiske variantene tekstur, rotunda, schwabacher og fraktur.

Gotisk skriveskrift oppstod på 1100-tallet i Frankrike på grunnlag av den karolingiske minuskelskriften. Bokstavene ble skrevet med breipenn, det vil si en penn med brei, kort splitt, og tegnet kantete og med brå vinkler slik at det ble stor forskjell mellom skråstilte hårstreker (i samme vinkel som pennesplitten ble satt på papiret) og de breie, tunge grunnstrekene. De gotiske bokstavene var dessuten høye og smale som gotiske spissbuer i motsetning til de tidligere runde, romanske buene. Teksten på sidene dannet dermed et jevnt og tett mønster av loddrette strøk og liknet en vev eller tekstur.

Da Johann Gutenberg i 1455 formet bokstavene og støpte dem som løse typer for å kunne trykke sin Biblia Latina Vulgata, en av de første trykte bøkene i Europa, formet han skrifttypene på grunnlag av en samtidig variant av gotisk håndskrift. De første trykkbokstavene fikk derfor de samme brukne buene, brå spissene og tunge stammene som det skrevne forbildet. Hvert trykkeri skar sine egne trykkskrifter, oftest som etterlikninger av håndskrifter der stilen varierte stort mellom ulike steder i Europa. Det viktigste skriftskillet gikk likevel mellom de latinske områdene sør for Alpene, der tidlige utgaver av våre dagers antikvaskrift var vanlig, og det gotiske nord.

• 
  Utsnitt fra en håndskrevet, belgisk bibel fra 1407. Gutenberg utformet bokstavene til sin trykte bibel på grunnlag av denne typen skriveskrift.
• 
  Detalj fra Gutenbergs bibel (eksemplaret som oppbevares ved Yale-universitetet i USA).

Se også

• Gotisk skrift

Eksterne lenker

• (en) Textura – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.