Tarxien-templene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Tarxien-templene
Tarxien-templene
Innang til Tarxien-templene
LandMalta Malta
StedTarxien
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 4. sesjon i 1980. Referansenr. 132ter-006.
Kriterium KULTUR (IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Tarxien-templene (maltesisk: It-Tempji ta' Ħal Tarxien) er et arkeologisk tempelkompleks i TarxienMalta som består av fire megalittiske byggverk, bygget en gang mellom 3 600 og 2 500 f.Kr.[1] Det ble oppdaget i 1913 av lokale bønder, omfattende utgravd mellom 1915 og 1920. Det eldste av de fire strukturene som er lokalisert lengst øst på stedet ble bygget en gang mellom 3600 og 3200 f.Kr. og er bevart kun på nært bakkenivå, men dets plan med fem apsider er klart synlig. Det sørlige tempel er det mest dekorerte megalittbygning med relieffskulpturer og den nedre del av en enorm statue. Det østlige tempel med dens murer bestående steinplater og «orakelhull», ble bygget mellom 3150 og 2500 f.Kr. Det sentrale tempel ble konstruert med en særegen plan bestående av seks apsider og med bevis for et buet tak.[1]

Tarxien-templene ble listet av UNESCO som en del av verdensarven i 1980 sammen med andre megalittiske tempelstrukturerMalta.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Inngangen til det sørlige tempelet, via trilittisk passasje som ble rekonstruert på 1950-tallet.

Tarxien-templene består av fire adskilte strukturer, men tilknyttede bygninger. Tre av dem er blitt rekonstruert.[1] Hovedinngangen er en rekonstruksjon fra 1956 da hele stedet ble restaurert. På samme tid ble mange av de dekorerte steinplatene som var blitt oppdaget stedet, flyttet innendørs for å bli bedre beskyttet av Det arkeologiske museum i Valletta. Det første tempelet har blitt datert til omtrentlig 3100 f.Kr. og er det mest dekorerte av alle templene på Malta. Det midterste eller sentrale tempel er datert til rundt 3000 f.Kr. og er særegent ved at det har, motsetningen til andre maltesiske templer, seks apsider fram for de vanlige to. Det østlige tempelet er datert til en gang mellom 3600 og 3200 f.Kr. Levningene av ytterligere et tempel er en mindre struktur, og antagelig eldre, datert til rundt 3250 f.Kr. Det synbart lengre øst.[3]

Av særskilt interesse på tempelområdet er det rike og intrikate steinarbeider, som består av blant annet avbildninger av domestiserte dyr hogd inn i relieff, altere, og skjermer dekorert med innrisninger av spiraler og andre mønstre. Demonstrasjon av tempelbyggernes dyktighet er et kammer satt inn i muren mellom de sørlige og sentrale templene, og har et relieff som framstiller en okse og ei purke.[4]

Oldtidens funksjon[rediger | rediger kilde]

Et relieff som viser geiter og rams i et av templene i Tarxien.

Utgravninger ved stedet avslår at det ble omfattende benyttet for ritualer, som antagelig involverte ofringer av dyr. Særskilt interessant er Tarxien-tempelen har gitt sjelden innsikt i hvordan megalittstrukturene ble konstruert: steinrullere ble etterlatt utenfor det sørlige tempelet. I tillegg har det blitt bevis på kremasjon i sentrum av det sørlige tempelet, noe som er en indikasjon på at stedet ble benyttet på nytt i bronsealderen som et gravsted for kremasjoner.[4]

Oppdagelse og historie[rediger | rediger kilde]

«Den tykke damen».
En stor bolle eller beholder av stein i det østlige tempel.
Tarxien-templene med dets beskyttende telt konstruert i 2015.

De store steinblokkene ble gjenoppdaget i 1914 av lokale bønder som pløyde en mark.[4] Etter den tilfeldige oppdagelsen i nærheten av hypogeum («under jorden») ved Tarxien i 1913. Eieren av landet under jorden, hvor templene ble gravlagt og hvor bøndenes ploger traff de store steinene, innså at hadde arkeologisk verdi. Han kontaktet direktøren av Maltas nasjonalmuseum, Themistocles Zammit, som satte i gang undersøkelser og utgravinger på sin første inspeksjon på stedet. Han oppdaget sammensetningen i sentrum av det sørlige tempelet. Det varte ikke lenge før Zammit sto midt i hva som synes å være en apside formet av en halvsirkel av enorme, uthogde steiner. I løpet av tre år ved hjelp av lokale bønder og byfolk greide Zammit å drive et utgravningsprosjekt av uovertruffent skala på Malta.[1]

Ved 1920 hadde Zammit identifisert og utført restaureringsarbeid på fem adskilte, men sammenknyttede templer, alle av disse viste seg å ha en bemerkelsesverdig samling av gjenstander, inkluder den berømte statuen kalt som «den tykke dame».[5] Det er antagelig en representasjon av en modergudinne eller en fruktbarhetstrolldom. I henhold til Maltas arkeologiske museum er «den tykke damen» egentlig uten kjønn,[6] at det kan like være en mann som kvinne, skjønt det er ikke funnet indikasjoner på mannlige kjønnsorganer eller skjegg.[7] Det er også funnet flere særegne eksempler på forhistoriske relieffer, inkludert av skip.[8] Tempelen ble inkludert på listen over oldtidsantikviteter i 1925.[9] Ytterligere utgravninger av templene ble utført etter den andre verdenskrig under ledelse av den maltesiske arkeologen Joseph Baldacchino.

En teltlignende struktur, tilsvarende de ved Ħaġar Qim og Mnajdra, ble bygget rundt og over Tarxien-templene i 2015 for å gi megalittstrukturene den nødvendige beskyttelsen.[10][11][12] Beskyttelsen ble fullført i desember det samme året.[13]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Oppdagelsen av templene har hatt en stor rolle for øke Maltas nasjonale identitet, og bekreftet solid eksistensen av en blomstrende oldtidskultur på øya. Den generelle interessen som oppsto ved funnene engasjerte for første gang en offentlig bekymring for beskyttelse av Maltas historiske skatter, inkludert et behov for håndtering og administrasjon av stedene, kunngjøring av lover og andre grep for å beskytte og bevare monumentene. På samme tid førte Themistocles Zammits grundige metode i utgravning av stedet til en vei for en ny vitenskapelig tilnærming i arkeologien.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Tarxien Temples», Heritage Malta
  2. ^ «Megalithic Temples of Malta», UNESCO World Heritage Centre
  3. ^ Cilia, Daniel (8. april 2004): «Tarxien», The Megalithic temples of Malta
  4. ^ a b c «Tarxien Temples», The National Agency for Museums, Conservation Practice and Cultural Heritage. 2003. Arkievert fra originalen den 29. juni 2007
  5. ^ «Revisiting Malta's megalithic fat women», Obesity Timebomb 7. august 2013
  6. ^ «Tarxien Temple - Malta Heritage of Malta», YouTube 29. juli 2017
  7. ^ Monaghan, Patricia (2010): Goddesses in World Culture, ABC-CLIO, s. 89
  8. ^ a b «Themistocles Zammit», Maltese History and Folklore. Arkivert fra originalen den 27. februar 2013.
  9. ^ «Protection of Antiquities Regulations 21st November, 1932 Government Notice 402 of 1932, as Amended by Government Notices 127 of 1935 and 338 of 1939», Malta Environment and Planning Authority. Arkivert fra originalen den 20. april 2016.
  10. ^ Ameen, Juan (24. september 2010): «Tarxien megalithic temples to get Ħaġar Qim treatment», Times of Malta.
  11. ^ «Milestone in work on new temples shelter», Times of Malta 3. juni 2015.
  12. ^ «Temple tent», Times of Malta 29. august 2015.
  13. ^ «Protective tent over Tarxien Temples completed», Times of Malta 21. desember 2015. Arkivert fra originalen den 22. desember 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Tarxien Temples – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons