Tarfala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Darfáljávri, Gaskkasbákti og Kebnepakteglaciären i bildets midte. Den såkalte Jojoleden begynner i passet bak isbreen.

Tarfala (nordsamisk: Darfál) er navnet på den bebyggelsen som ligger øverst i høyfjellsdalen Darfálvággi (Tarfaladalen). Umiddelbart vest for høyfjellsdalen ligger den fjellryggen som Kebnekaises nord- og sydtopp inngår i. Øverst i Darfálvággi ligger tjernet Darfáljávri.

I Tarfala har Svenska Turistföreningen (STF) en fjellstue. Cirka en kilometer i sørøstlig retning fra Tarfalastugan ligger Tarfala forskningsstation, der det bedrives feltstudier i glaciologi på Darfálvággis isbreer. Stasjonen tilhører Stockholms universitet. Forskerne studerer massebalanse, avsmeltning og andre egenskapar hos blant annet Storglaciären ved Tarfalastationen, som har engasjert vitenskapsfolk over hele verden.

Darfálvággis øvre del med Darfáljávri og STF-hytta som skimtes ved utløpet. Isfallsbreen bak tjernet. Fotoet er tatt fra Darfálčohkka.
Darfálvággis nedre del der den munner ut i Láddjuvággi, fotografert fra Kekkonentoppen.

Området er høyalpint og steinete. Dalen omgis foruten av Kebnekaisemassivets utløpere Norra og Södra Klippbergen også av Gaskkasbákti (2 043 moh.), Kaskasatjåkka (2 076 moh.), Darfálčohkka (1 904 moh.) og Darfálbákti (1 806 moh.). Flere isbreer munner ut i dalen; de største er Storglaciären, Isfallsglaciären og Kebnepakteglaciären.

Området er populært for brevandring og alpin klatring. Fra Láddjuvággi går en sommer- og vinterled fram til Darfáljávri. Videre finnes ingen offisielle leder men vanlige ferdselsveier er opp over Darfálčorru og den såkalte Jojoleden mot Unna Reaiddávággi. Begge disse har bare sporadisk sti- og sommerrøysmerking og går for det meste i blokkterreng.

Dalen er også kjent for at de meget kraftige katabatiske vindene som oppstår og den vitenskapelige stasjonen har den høyeste offisielt registrerte vindhastigheten i Sverige på 81 m/s fra den 20. desember 1992.[1] Det har imidlertid forekommet senere episoder med ekstremt sterke vindkast hvorved minst ett tilfelle da utrustningen ble blåst i stykker og derfor ikke tillot at opplysninger om vindstyrke kunne måles.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]