Tankekart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer og brukes som en måte å brainstorme på. Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket.

Tankekart (eller mind-maps på engelsk) er en måte å slippe ut tankene på i en ikke-lineær måte, slik kan man se tankene og ideene som om de er i et landskap. Teknikken ble popularisert og utviklet av Tony Buzan70-tallet.

Hvordan bruke tankekart effektivt[rediger | rediger kilde]

  1. Sette ordet eller begrepet du vil undersøke i midten.
  2. Bruke arket på langs.
  3. Bruke aktive ord, ikke skrive setninger.
  4. Bruke tegninger, selv enkle og primitive for å aktivisere mer av sansene.
  5. Bruke farger, for enten å kode forskjellige deler av informasjonen (f.eks. gult for viktig, rødt for straks, blått for kan vente) eller som et dekorativt element, for å gjøre siden vakrere.
  6. Bruke trykte bokstaver, både fordi det øker sjansene for at teksten er leselig når man vender tilbake til "kartet" etter en tid, og fordi hjernen leser trykte bokstaver annerledes enn løkkeskrift.

Siden kan man sortere ut informasjonen og sette den i sammenheng. Ofte er det lettere å se hva som trengs når man har kartet foran seg, akkurat som man bruker et kart når man vil et sted for å se hvilke gater man skal gå. En ulempe ved å bruke tankekart, kan imidlertid være at mye av informasjonen blir hengende i luften.

Man kan også sette opp to eller tre stikkord på siden for å assosiere «fritt» til hvert av dem, for å se hvordan der eventuelt dukker opp sammenhenger.

Tankekart på PC[rediger | rediger kilde]

Det er utviklet mange programmer for tankekart på PC, fordelen med disse er at det er lett å sende til hverandre for å dele ideer.

PC-programmer har ofte den ulempen at det en setter inn, kommer fram som disposisjoner med hierarkisk oppbygning (jfr. Wiki-tankekartet). Tankegangen bak tankekartet var å frigjøre seg fra det lineære og hierarkisk ordnede for å få aktivert begge hjernehalvdelene. Når den skapende delen av prosessen er gjennomgått, vil en iflg. Busoni oftest sitte igjen med starten på en disposisjon, dersom det er meningen å utvikle en tekst.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]