Tanka (dikt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Tanka (短歌, «kort dikt») er en gammel japansk diktsjanger uten rim, som består av 31 moraer fordelt over fem verslinjer: 5/7/5/7/7. Denne diktformen er den dominerende diktformen i klassisk japansk poesi, kalt waka, fra 7. århundre og frem til i dag. Diktene har ingen tittel.

Tanka-dikt ble først funnet i diktsamlingen Man'yōshū fra 13. århundre, og navnet ble brukt til å skille denne diktformen fra chōka («lange dikt»). Tanka-formen ble raffinert i Kokinshū, en diktsamling fra Heian-perioden (794-1185).[1] Etter at «chōka»-diktformen, og andre mindre diktsjangre, praktisk talt forsvant på slutten av 8. århundre, ble tanka så å si synonym med «waka». Siden omtrent 1900 har ordet «tanka» erstattet ordet «waka» når man snakker om tradisjonell japansk lyrikk (til forskjell fra kanshi, japansk lyrikk skrevet i kinesisk stil).[2]

Den japanske keiserfamilien holder hvert år en diktopplesningsseremoni ved Keiserpalasset i Tokyo, på nyåret, der en orator leser opp tanka-dikt som keiserfamiliemedlemmene selv har skrevet om et gitt tema.[3]

Kjente tanka-diktere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pulvers, Roger (11. april 2015). «Takuboku Ishikawa: engaged observer». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 9. juli 2016. 
  2. ^ «Tanka». Japan: An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 1527. ISBN 4-06-205938-X. 
  3. ^ «In annual poem, Emperor recalls trip to Palau to mourn war dead». The Japan Times Online (engelsk). 14. januar 2016. ISSN 0447-5763. Besøkt 9. juli 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Japan: An Illustrated Encyclopedia, Kodansha Ltd., 1993, s. 1527
  • Keene, Donald, Dawn to the West: Japanese Literature of the Modern Era - Poetry, Drama, Criticism (A History of Japanese Literature, Volume 4), Columbia University Press, 1999