Diskusjon:Forholdstallsvalg

Highest averages method

"Høyeste gjenstående stemmetall" betyr jo i praksis det samme som "største rest". NOU2001:3 bruker begrepet "høgste gjennomsnitt", som er direkte fra "highest average". Jeg forstår betydningen av "average" i denne sammenheng mer i retning av kvotient eller "stigningstall for en del av en kurve" enn som gjennomsnitt. Jeg har derfor kalt "Highest average method" for "Høyeste gjenstående stemmetall" i fravær av et bedre ord for hvordan deletallsmetoder fordeler mandater. Hva kalles motsatsen til "største brøks metode" på norsk? Burde "høyeste gjenstående stemmetall" kanskje fjernes slik at man i stedet alltid snakker om den enkelte metoden (eller deletallsmetoder/divisormetoder)? Er "Høyeste gjenstående stemmetall" et dekkende begrep, for mandatet går jo tross alt til de som har det høyeste gjenstående tallet basert på antall stemmer og mandater. Høyeste gjenstående dividends metode? Markuswestermoen (diskusjon) 24. jun. 2015 kl. 13:10 (CEST)

De fleste valg er forholdstallsvalg?

Her hevdes det (pr 01.07.15) at: Forholdstallsvalg brukes i de fleste direkte og indirekte valg til politiske verv i Norge. Det mistenker jeg er en forhastet konklusjon. Da jeg ble valgt som lokallagsleder i et parti skjedde det med simpelt flertall. Valg av valgkomitè, nominasjonskomitè, styremedlemer, listekandidater og selv partiledervalg avgjøres, så langt jeg har erfart, ved flertallsvalg. Jeg har ikke noe dokumentasjon, men vil tro at antallet politiske verv som tildeles på politiske årsmøter, i kommunestyrer og i Stortinget overgår antallet som velges ved offentlige forholdstallsvalg. Regner man med verv innen frivillige politiske organisasjoner (f.eks. Nei til EU eller Europabevegelsen) så antar jeg antallet flertallsvalg øker enda mer. Dersom det å være kandidat til f.eks. stortingsvalg anses som et tillitsverv i seg selv, så er påstanden helt klart feil ettersom valglistene vedtas med flertallsvalg på nominasjonsmøtene.

Så, er påstanden om forholdstallsvalg korrekt?

Markuswestermoen (diskusjon) 1. jul. 2015 kl. 16:04 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Forholdstallsvalg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100624102008/http://polmeth.wustl.edu/analysis/vol/8/PA84-381-388.pdf til http://polmeth.wustl.edu/analysis/vol/8/PA84-381-388.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. jul. 2017 kl. 10:07 (CEST)

Definisjon

Det står innledningsvis at «Forholdstallsvalg (eller forholdsvalg) er en proporsjonal valgordning hvor kandidater velges i forhold til antall stemmer de eller deres valgliste får.» Dette er vel uriktig? «Flertallsvalg betyr som regel at ett mandatet fordeles fra hver enkelt valgkrets. Mandatet går til det partiet, eller den kandidaten, som får flest stemmer. Forholdstallsvalg innebærer at flere mandater fordeles fra en og samme valgkrets», se NOU:2001:3, 4 Hovedtyper av valgordninger. I denne artikkelens definisjon i tar man med begge typer valg?--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2020 kl. 17:37 (CEST)

Det er helt rett at forholdstallsvalg forutsetter i praksis flermannskretser, så det kunne vært nevnt i definisjonen. Et valg med flermannskretser er likevel ikke nødvendigvis et forholdstallsvalg, og dersom man har utjevningsmandater kan man i prinsippet ha forholdstallsvalg med enmannskretser, selv om jeg tviler på at det eksisterer. NOUen innleder med at: "Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister." Markuswestermoen (diskusjon) 13. mai 2020 kl. 22:58 (CEST)