Tafoni
Tafoni er en type hulform som forekommer på berg med bratte vegger og overheng, aldri på bakken. Tafoni er flertallsform av begrepet tafone. Størrelsen er vanligvis definert ut fra diameter som små, mindre enn 1 cm, til store, større enn 1 meter. Tilsvarende i dybde, tafoniene har gjerne en innvendig kjeleform med større diameter enn åpningen. Den smalere åpningen omtales som brem, denne kan være forsterket ved case hardening, enten ved lav-vekst eller utfelling av silika. Tafoni regnes i Skandinavia ofte som geologisk unge forvitringsformer[1], de er blant annet utviklet på isskurte veggflater. Tafoni er også funnet på middelalderbygninger.
Opprinnelig ble tafoni beskrevet i granitt på Korsika, men i dag er tafoni funnet på mange ulike bergarter og i alle verdensdeler, under ulike klimatiske forhold. Tafoni har ofte runde/ellipseformede kanter og åpninger. Tafoni inkluderer også former som omtales som honeycomb weathering, stonelace, alveoler (da brukt om diameter mindre enn 2 cm) og andre. Dannelsen av tafoni er omdiskutert, de dannes hovedsakelig ved fysisk saltforvitring i områder hvor saltholdig væske fra f.eks havsprøyt kondenserer og vannet fordamper hvor saltlaken oppkonsentreres og til slutt går over fra flytende til fast form.
Tafoni forveksles ofte med andre hulformer dannet under på andre måter, slik som forvitringsgroper dannet ved kjemisk forvitring på bakken, eller jettegryter.
Begrepet tafoni ble først brukt av geologiprofessoren Hans Reusch[2] som besøkte Korsika på en studiereise sammen med kollega Waldemar Brögger på 1870~tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lund Andersen, J. m.fl. (15. januar 2022). «Rapid post-glacial bedrock weathering in coastal Norway». Geomorphology. doi:10.1016/j.geomorph.2021.108003.
- ^ Reusch, H. «Tafonier». Naturen (trykt utg.) : populærvitenskapelig tidsskrift. 1879 Vol. 3.