Túpac Amaru II
| Túpac Amaru II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | José Gabriel Condorcanqui Noguera 10. mars 1738[1]  Tinta[1] | ||
| Død | 18. mai 1781[2][1] (43 år) Cuzco[3][1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær, indigenous leader of the Americas, rebel | ||
| Utdannet ved | Saint Francis Borgia School Universidad Nacional Mayor de San Marcos | ||
| Ektefelle | Micaela Bastidas (1758–) | ||
| Far | Miguel Condorcanqui | ||
| Mor | Carmen Rosa Noguera Valenzuela | ||
| Søsken | Juan Bautista Túpac Amaru (familierelasjon: halvbror på fars side) | ||
| Nasjonalitet | Visekongedømmet Peru | ||
José Gabriel Túpac Amaru (født José Gabriel Condorcanqui 19. mars 1742 i Tinta i Cusco-regionen i Peru, henrettet 18. mai 1781 i Cusco) var en peruaner av indiansk avstamning som ledet et av de største indianske opprørene på 1700-tallet – Sierra-opprøret – mot det spanske kolonistyret i Perú, i 1780 til 1781. Til tross for at opprøret mislyktes ble han senere en mytisk person i den peruanske selvstendighetskampen og i indianernes kamp for rettigheter, og en inspirasjon for mange i Peru.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den siste Inka-lederen Túpac Amarus sønnesønns sønn José Gabriel Condorcanqui fikk utdannelse ved jesuittenes skole San Francisco de Borja i Cusco. I 1760 giftet han seg med Micaela Bastidas Puyucahua.
Condorcanqui arvet lederskapet som cacique i Tungasuca og Pampamarca fra sin eldre bror, som styrte på oppdrag av den spanske guvernør. Men Condorcanqui sympatiserte med bøndene som slet under tunge kår, og bad i en petisjon den spanske guvernøren om å forbedre vilkårene i tekstilfabrikkene, gruvene og i landsbyene.
Opprør
[rediger | rediger kilde]Da han ikke nådde frem med dette, tog han sin farfars fars inka-navn, kledte seg i indianske klær og organiserte et opprør. Han tok guvernøren Antonio de Arriaga til fange i Tinta og drepte ham i 1780.
Túpac Amaru IIs opprør, også kjent som Sierra-opprøret, var det første store opprøret mot de spanske kolonistene på to hundre år. Det ble slått med, og han ble tatt til fange. Han ble dømt til å overvære henrettelsene av sin hustru, sin eldste sønn Hipólito, onkelen Francisco, svogerern Antonio Bastidas, og noen av sine kapteiner, før det skulle bli hans tur å dø. Han ble dømt til tortur og til å drepes ved å druknes og deretter slites i stykker mellom fire hester på hovedtorget i Cusco, på samme sted der hans farfars far var blitt halshugget.
Da opprøret fortsatte avrettet spanjolene resten av hans familie, med unntak av hans ellveårige sønn Fernando, som var blitt dømt til å bli henrettet med ham, men i stedet satt i spansk fengsel for resten av sitt liv.
Det er ikke kjent om noen medlemmer av inkaens kongelige familie overlevde denne siste utrensning. På samme tid ble bruk av inkaindianernes klesdrakt forbudt. Deres deres kulturelle tradisjoner, og selvidentifikasjonen som Inka, ble forbudt, sammen med andre tiltak for å omvandle befolkningen til spansk kultur og styre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Spansk biografisk leksikon, oppført som José Gabriel. Tupac Amaru II Condorcanqui, Spanish Biographical Dictionary ID 15298/jose-gabriel-condorcanqui, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tupac Amaru II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tupac-Amaru-II, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1042607214, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alfred Antkowiak: Tupac Amaru oder Die letzte Rebellion des Inca. Die Memoiren des Geheimschreibers Mercurio Klugmans (Historischer Roman), Mitteldeutscher Verlag, Halle, 1976
- Ralf Höller: José Gabriel Condorcanqui (Túpac Amaru). Mythos eines immer wiederkehrenden Aufstandes. Derselbe in: Der Kampf bin ich. Rebellen und Revolutionäre aus sechs Jahrhunderten. Seite 89 ff., Aufbau TB Verlag, Berlin 2001.
- Charles F. Walker: The Tupac Amaru Rebellion. The Belknap Press of Harvard University Press, 2014. ISBN 978-0-674-05825-5 (Print); ISBN 978-0-674-41637-6 (eBook)