Sørmongolske språk
Utseende
Sørmongolske språk, også kalt Indre mongolske språk, (mongolsk: ᠥᠪᠦᠷ ᠮᠣᠩᠭᠣᠯ ᠠᠶᠠᠯᠭᠣ Öbör mongγol ayalγu) er en undergruppe av mongolske språk. Sammen med tre andre undergrupper – chakarisk, vestmongolsk og østmongolsk, utgjør sørmongolsk de såkalte sentralmongolske språk.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ e.g. Secen et al. 1998, Buu 2005: 5, Bayancogtu 2007: 282
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bayancogtu (2007): Nutug-un ayalgun-u sinjilel. Hohhot.
- Buu, Manliang (2005): Monggol yarian-u kele jüi. Hohhot.
- Činggeltei (1999): Odu üj-e-jin mongγul kelen-ü ǰüi. Kökeqota: Öbür mongγul-un arad-un keblel-ün qorij-a. ISBN 7-204-04593-9.
- Janhunen, Juha (2003): Mongol dialects. In: Juha Janhunen (ed.): The Mongolic languages. London: Routledge: 177–191.
- Luvsanvandan, Š. (1959): Mongol hel ajalguuny učir. In: Mongolyn sudlal 1.
- [Committee (for the)] Mongγul kelen-ü barimǰiya abiyan-u kiri kem-i silγaqu kötülbüri (2003): Mongγul kelen-ü barimǰiya abiyan-u kiri kem-i silγaqu kötülbüri.
- Öbür mongγul-un yeke surγaγuli (2005 [1964]): Odu üy-e-yin mongγul kele. Kökeqota: Öbür mongγul-un arad-un keblel-ün qoriy-a. ISBN 7-204-07631-1.
- Qaserdeni, Гunčugsüreng, Sungrub, Sečen, Davadaγva, Toγuga, Naranbatu (1996): Orčin čaγ-un mongγul kele. ǰasaču nayiraγuluγsan debter. Ulaγanqada: Öbür mongγul-un surγan kümüǰil-un keblel-ün qoriy-a. ISBN 7-5311-2217-0.
- Qaserdeni, Sečen, Buu, Man Liyang, Sangǰai, Tiyen Siyuu, Dorǰi (2006): Mongγul yariyan-u kele ǰüi. Kökeqota: Öbür mongγul-un arad-un keblel-ün qoriy-a. ISBN 7-204-07321-5.
- Secen et al. (1998): Monggol helen-ü nutug-un ayalgun-u sinjilel. Beijing.
- [Sečenbaγatur] Sechenbaatar (2003): The Chakhar dialect of Mongol - A morphological description. Helsinki: Finno-Ugrian society.
- Sečenbaγatur et al. (2005): Mongγul kelen-ü nutuγ-un ayalγun-u sinǰilel-ün uduridqal. Kökeqota: Öbür mongγul-un arad-un keblel-ün qoriy-a.
- Svantesson, Jan-Olof, Anna Tsendina, Anastasia Karlsson, Vivan Franzén (2005): The Phonology of Mongolian. New York: Oxford University Press.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata