Symfoni nr. 2 (Beethoven)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Symfoni nr. 2
Op. 36
Symfoni av Ludwig van Beethoven
Symfoni nr. 2 i d-dur
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1801-1802
Publiseringsdato1802
Typisk lengde33 minutter
Satser/akter4

Symfoni nr. 2 i d-dur op. 36 er den 2. symfonien til Ludwig van Beethoven. Sammenliknet med oppfølgeren, og særlig Sjebnesymfonien, framtstår den som roligere og mindre dramatisk, of sammenliknes ofte med Symfoni nr. 4 og Pastoralesymfonien.[1] Omstendighetene til Beethoven da han skrev 2. symfonien er spesielle; han var i ferd med å bli døv, og det er derfor interessant at han valgte en i utgangspunktet så lett og udramatisk symfoni i denne sammenhengen.[2]


Inndeling[rediger | rediger kilde]

Den andre symfonien består av fire satser:

  1. Adagio molto 3/4 – Allegro vivace con brio, 4/4 D-dur
  2. Larghetto, 3/8 - A-dur
  3. Scherzo Allegro 3/4 (D-dur)
  4. Allegro molto, {2/2 (D-dur)

Verket varer i ca. 33 minutter.[1]

Den første satsen har en lengre adagio enn i den foregående symfonien, og den introduserer også komplekse rytmeendringer. Den andre satsen, Larghetto, inneholder karakteristisk ornamentering.[3] Larghettoen er også lengre enn vanlig, og følger en form for sonatesatsform, noe som ofte er forbeholdt førstedelen.[4]

Tredjesatsen er muligens inspirert av Haydns scherzo-lek med menuetter.[3]

Finalen, fjerdesatsen, er også spølefull og munter, og også denne viser spor av Haydn. Også denne er skrevet i en form for sonatesatsform.[4]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Symphony No. 2 in D major, Op. 36 - Allmusic.com
  2. ^ Fred-Olav Vatne: Kronikk: En guide til Beethovens symfonier - Aftenposten 1. september 2016, hentet 6. mars 2017
  3. ^ a b Beethoven - Symphony no 2 - The Music Salon
  4. ^ a b Symphony no 2 - Symphony Salon