Hopp til innhold

Svitjod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svitjod, også skrevet Svithjod, er et gammelt navn på deler av Sverige. Det diskuteres om man med «Østre Svitjod» kan ha ment områder som nå er i Russland. Navnet betyr trolig «landet til Svea-folket» der svi står for «Svea» og tjod betyr «folk».

Ordbakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I gammelnordisk var formen Svíþiúð og i angelsaksisk Swēoþēod (i Beowulf). Navnet Swethiuth og dets ulike former ga opphav til det latinske navnet for Sverige: Suethia, Suetia og Suecia liksom navnet på Sverige i vestgermanske språk som engelske Sweden og tyske Schweden. På islandsk heter Sverige fortsatt Svíþjóð.

Geografisk område

[rediger | rediger kilde]

Det egentlige Svitjod tilsvarte antagelig de befolkede områdene nord for Mälaren, det vil si Uppland og deler av Västmanland. Sveane bodde i Svitjod. Landsbyene inngikk i skipslag. Skipslagene ble styrt fra Husaby eller Husby (senere kalt Kungsgården). Til Husaby ble skippslagets «hund» innkalt til leidang («hund» = 100 mann og fire stridssnäckor fra hver hundare).

Svitjod ble inndelt i tre folkeland, Attundaland (åtte hundare), Fjädrundaland (fire hundare) og Tiundaland (ti hundare). Ved kystene (også de inne i Mälaren) lå Roden (Roslagen). Det finnes en del som taler for at Östan om stång i Östergötland, altså kyststrekningen, inngikk i Roden.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]