Svengali
Svengali er en litterær fiktiv skikkelse som er blitt synonym med en person som fra kulissene har en sterk og manipulerende innflytelse på en annen. Skikkelsen er sterkt negativt farget.
Opprinnelsen er den Svengali som omtales i romanen Trilby av George du Maurier fra 1894.[1] I den blir en fullstendig umusikalsk jente ved navn Trilby O'Ferrall forvandlet under hypnose av den demoniske ånden Svengali til en sangens diva. Men hun er ute av stand til å opptre uten Svengalis hjelp, og blir helt bergtatt av ham. Til slutt slår manipulasjonen feil, fordi Svengali på grunn av et hjerteinfarkt ikke klarer å gjennomføre hypnosen.
Romanen er ikke så meget en analyse av forholdet mellom Svengali og Trilby, mer en skildring av det bohemiske Paris i 1850-årene.
Skikkelsen er blitt oppfattet som jødisk, som en «Den vandrende jøde»-skikkelse, det vil si, fremstillingen som antijødisk.
Ikke bare Svengali, men også navnet Trilby, ble godt kjent på grunn av romanens popularitet. Såper, sanger[1], danser, tannkrem og en by i USA fikk navnet Trilby, likeså en type hatt som ble brukt under produksjonen av en dramatisering av romanen i London. Handlingen inspirerte Gaston Leroux til Le Fantôme de l'Opéra i 1909/10. Selv om du Maurier til å begynne med var svært revet med av all oppmerksomheten, ble han til slutt grundig lei av den vedvarende oppmerksomhet rundt romanen.
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
Boken har inspirert en rekke filmer ved navn Svengali:
- 1914: en østerriksk film av Jacob Fleck
- 1927: en tysk film av Gennaro Righelli
- 1931: en amerikansk film av Archie Mayo
- 1954: en britisk film av Noel Langley
- 1983: en amerikansk fjernsynsfilm av Anthony Harvey
- 2004 en amerikansk film av Richard D. Morris
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Trilby og Vasantasena : To tvillingsøstre fra vidt skilte tider og steder. Kringsjaa 1895 Vol. 5. Kristiania: Olaf Norli. 1895. s. 664–665. «Tidsskriftets læsere vil mindes du Mauriers fortælling Peter Ibbetson, der gik som feuilleton gjennem første aargang, og om hvilken Jonas Lie udtalte sig med megen varme. Det er ogsaa blevet nævnt, at forfatteren i det forløbne aar har skrevet en ny bog Trilby. Denne sees at have gjort helt fænomenal lykke i England og Amerika. (---) Forfatterens sange og musikalske vink er blevet udnyttet og udfyldt, og der averteres nu Trilby musikhefter, mens Trilbysangene høres overalt.»