Supersonic Wave Engine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Supersonic Wave Engine (SWE) («Supersonisk bølge-motor») er en type forbrenningsmotor under utvikling (2010) med vesentlig høyere virkningsgrad enn dagens forbrenningsmotorer. Motoren omformer forbrenningsenergien til elektrisk energi ved en høyfrekvent lineær bevegelse. Den forventes å gi mindre utslipp og inneholder få bevegelige deler.[1]

Funksjonsprinsipp[rediger | rediger kilde]

Dagens bensin- og dieselmotor er bygget opp med en eller flere sylindere med stempler som får en veivaksel til å rotere mens gassturbiner er bygget opp med skovler som alle er montert på en felles roterende aksel. Den produserte kraften tas ut direkte som mekanisk energi eller som en skyvkraft. Denen type mototorer er alle basert på en forbrenning som skjer ved hastigheter under lydhastigheten, ved deflagrasjon.

Supersonic Wave Engine er bygget opp rundt en høyfrekvent lineær bevegelse som driver en elektrisk generator. I et forbrenningskammer skapes en puls med en frekvens på 50 Hz idet brennstoffet detonerer. Gassen i forbrenningsrommet trenger ikke kompresjon som i en ottomotor eller turbin. Per i dag (2010) eksperimenteres med et trykk på 1,5 bar. Detonasjonen er kraftig, men bevegelsen er liten og stempelet beveger seg bare 2–3 mm. Stempelet kan derfor trolig erstattes av en membran. Bevegelsen fra stempelet overføres til et system av oscillerende masser og fjærer som igjen driver en lineær generator. En forventer en virkningsgrad i størrelsesorden 40-45% med tilsvarende mindre drivstofforbruk og forurensning. Aktuelle drivstoff er naturgass, metan, biogass og hydrogen.

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

En umiddelbar mulig anvendelse for SWE er i plug in hybrid biler. Ellers er en rekke anvendelser tenkbare:

  • Elektrogeneratorer
  • Skipsmaskiner

Omtale[rediger | rediger kilde]

Det internsjonale energibyrået IEA mener at verden trenger en vesentlig reduksjon av utslipp av CO2, noe som vil kreve vesentlig mer effektive forbrenningsmotorer.[2] WWF ser på SWE som et mulig betydelig teknologisk fremskritt.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NEO power Technology». Arkivert fra originalen 5. desember 2009. Besøkt 25. januar 2010. 
  2. ^ Anders J. Steensen:Fremtidens motor kan komme fra Hokksund, Teknisk Ukeblad nr 2, 2010
  3. ^ WWF om SWE[død lenke]