Supermåneformørkelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En supermåneformørkelse oppstår når fullmåne inntreffer mens månen er på det punktet i banen sin som er nærmest jorda, samtidig med en total måneformørkelse.[1]

Når månen er på sitt nærmeste til jorda, resulterer dette i at den ser opptil 14 prosent større ut i diameter. Derav navnet supermåne. En total måneformørkelse oppstår når solen, jorda og månen står på en rett linje.

Ved en total måneformørkelse vil ikke månen bli helt mørklagt. Noe av lyset fra sola vil passere jordatmosfæren i bue og reflekteres fra månen. Det er størrelsen på støvpartiklene i atmosfæren som avgjør hvilken farge månen får, alt fra brun, til oransje eller dyp rød (blodmåne).[2][3] En sjelden gang er månen blå.

En såkalt «supermåneformørkelse» over Oslo 28. september 2015

Supermåneformørkelser 1900-2015[rediger | rediger kilde]

Siden 1900-tallet har supermåneformørkelse skjedd fem ganger:

  • 1928
  • 1946
  • 1964
  • 1982
  • 2015

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hotvedt, Signe Karin (28. september 2015). «Blodrød supermåne begeistret astronomen». nrk.no. 
  2. ^ Grønskar, Signe (28. september 2015). «Se bildene fra nattens supermåneformørkelse». dagbladet.no. 
  3. ^ NTB (28. september 2015). «Godt synlig supermåneformørkelse». aftenposten.no.