Superligaen (Kina)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Superligaen (Kina)
Land Kina Kina
Region AFC
Grunnlagt 2004
Antall klubber 16
Flest titler Guangzhou Evergrande (8)
Regjerende mester Jiangsu (2020)
Superligaen 2021

Kinesisk superliga (2004–) har siden 2004 vært øverste divisjon for fotball i Kina. Den drives av Kinas fotballforbund.

Kinas toppfotball ble en proffliga i 1994 og ligaen het Jia A frem til 2004. Superligaen ble etablert med mål om ytterligere profesjonalisering, blant annet for å unngå kampfiksing.

Ligaen har siden 2009 bestått av 16 lag som møtes to innebyrdes ganger. Ligaen spilles fra mars til november. De tre øverste får delta i AFC Champions League (asiatisk mesterliga). De to nederste rykker ned til Liga 1.

Siden 2009 har flere kjente utenlandske spillere blitt hentet til kinesisk superliga.[1] Bodøværingen Tom Kåre Staurvik (34) var i 2003 noen måneder i suksessklubben Shanghai Shenhua,[2] det året de vant med kampfising, i likhet med Didier Drogba og Nicolas Anelka i 2012. Brasilianske Alex Teixeira gikk til Jiangsu Suning for 1/2 milliard i 2016.[3] Norske Ola Kamara og Ole Kristian Selnæs gikk til Shenzhen FC i 2019.

Flere utenlandske trenere har hatt opphold i kinesiske klubber, inkludert Fabio Cannavaro og Sven-Göran Eriksson.

Tilskuertallet har i snitt økt fra rundt 11 000 i 2004 til 23 985 i 2018.[4]

AFC-ranking (2020)[5][rediger | rediger kilde]

Lagene (2021)[rediger | rediger kilde]

Lagene var kjent med bedriftssponsornavn fram til 2020; et dekret fra det kinesiske fotballforbundet om å fjerne alle sponsornavn ble innført fra 2021.[6]

Lag By Arena Kapasitet
Beijing Guoan Beijing Beijings nasjonalstadion 91 000
Changchun Yatai Changchun Changchun Stadium 38 500
Chongqing Dangdai Lifan Chongqing Chongqing Olympic Sports Center 58 680
Dalian Dalian Dalian Sports Centre Stadium 61 000
Guangzhou Guangzhou Tianhe Stadium 54 900
Guangzhou City Guangzhou Yuexiushan Stadium 18 000
Hebei China Fortune Langfang Langfang Stadium 30 000
Jiangsu Nanjing Nanjing Olympic Sports Centre 61 400
Luoyang Longmen Zhengzhou Zhengzhou Hanghai Stadium 30 000
Qingdao Qingdao Conson Stadium 45 000
Shandong Taishan Jinan Jinan Olympic Sports Center Stadium 56 800
Shanghai Shenhua Shanghai Hongkou Football Stadium 33 000
Shanghai Port Shanghai Pudong Football Stadium 37 000
Shenzhen Shenzhen Shenzhen Universiade Sports Centre 60 300
Tianjin Tigers Tianjin TEDA Football Stadium 37 500
Wuhan Zall Wuhan Wuhan Five Rings Sports Center 30 000

Vinnere 1951–2003[rediger | rediger kilde]

Vinnere[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ali Iqbal Tahir, Rike kinesere med store ambisjoner for kinesisk fotball i NRK den 5. februar 2016.
  2. ^ «Staurvik - god men egenrådig». Aftenbladet. Besøkt 19. oktober 2016. 
  3. ^ «Teixeira solgt til kinesisk klubb for 500 millioner kr». TV 2. Besøkt 19. oktober 2016. 
  4. ^ China » Super League 2018 » Attendance » overall fra worldfootball.net, sist sett på den 26. juni 2019.
  5. ^ https://www.kickalgor.com/2020/07/02/2q2020-afc-ranking/
  6. ^ «Renaming rules spell dilemma for Super League teams». China Daily. 7. desember 2020. Besøkt 29. desember 2020.