Sumparabere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sumbaramere i en mashoof

Sumparabere (arabisk: عرب الأهوار, ʻArab al-Ahwār) eller Maʻdān (معدان) kalles en folkegruppe som bor i sumpmarkene omkring elvene Eufrat og Tigris i det sørlige Irak og langs Shatt al-Arab og ellers langs grensen mot Iran.

Hovedområdet er sør for byen Al-Amarah og øst for byen Nasiriyah. Dette en gang meget fruktbare område er ofte blitt kalt Edens hage. Hovednæringen er fiske fra båter av tre eller takrør, og dyrking av ris og meloner.

Denne gruppen arabere består av folk av mange forskjellige stammer og stameføderasjoner, som for eksempel Āl Bū Muḥammad, Ferayghāt, Shaghanbah og Banī Lām. Flertallet er sjiamuslimer og et mindretall var mandeere - de siste i stor grad fordrevet på grunn av overgrep og forfølgelser av wahhabier og salafister.[1] Sump-arabernes spesielle kultur er preget av deres tilpassing til sumpenes naturressurser. Mange av sumpenes innbyggere måtte flytte unna da våtområdene ble drenert under og etter opprørene i Irak i 1991.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Filmer og dokumentasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Iraks Garten Eden - Der Sumpf der Hoffnung (Dokumentation, Großbritannien 2010)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Haur al-Hammar, das Sumpfgebiet im Süden des Irak mit Bildern auf den folgenden Seiten.