Summorum Pontificum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pave Benedikt XVI opphever med Summorum Pontificum restriksjonene på feiringen av den tridentinske messe

Summorum Pontificum er et motu proprio som ble offentliggjort av pave Benedikt XVI den 7. juli 2007 og som trådte i kraft 14. september 2007.

Det pavelige brevet opphever de viktigste restriksjonene på feiringen av den tridentinske messe, dvs. den katolske messe med liturgien som ble brukt fra 1570 (konsilet i Trient) og frem til 19691970 (etter Annet Vatikankonsil), i den formen messen ble gitt av Johannes XXIII i 1962. Brevet erklærer og begrunner den tridentinske messe som en «ekstraordinær form» av gudstjenesten innen den romerske ritus. Liturgien som ble utarbeidet på oppdrag fra Annet Vatikankonsil og promulgert av pave Paul VI i 1969, Missale Romanum, forblir den «ordinære» formen for messe, men brevet understreker at de to liturgiformene ikke hører til forskjellige riter, men er forskjellige variasjoner innenfor samme ritus.

Det tidligere regelverket krevde spesiell tillatelse for at prester kunne feire gudstjeneste med den gamle, latinske liturgien. Etter at Summorum Pontificum trådte i kraft kreves ikke lenger noen spesiell tillatelse, bare at presten har noe kjennskap til den latinske liturgien og språket.

Den eneste vesentlige begrensningen på feiringen av den tridentinske messe som gjenstår gjelder feiringen av Triduum Sacrum – på påskedagene, som er kirkeårets høydepunkt, kan ikke «den ekstraordinære form» feires uten menighet tilstede, i motsetning til resten av kirkeåret. Med menighet tilstede kan man velge å feire én av formene,[1] noe som i en vanlig menighet nesten alltid vil tilsi at man feirer «den ordinære form». I såkalte «valgsogn», som noen steder etableres der hvor det er stor etterspørsel for den gamle liturgien, vil man dog kunne feire triduum etter «den ekstraordinære form», og det samme gjelder enkelte ordenskommuniteter. For de steder hvor dette gjøres, endret pave Benedikt XVI i 2007 en bønn i langfredagsliturgien som omhandler jødenes forhold til Kristus, noe som ble møtt med varierende reaksjoner.[2] Denne endringen angikk kun «den ekstraordinære form», og angår derfor ikke det store flertall av sogn som feirer «den ordinære form».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]