Sukking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sukking er en reaksjon på midlertidig oppgitthet[1]. Selv om de aller fleste mennesker sukker fra tid til annen, er sukking svært lite studert i psykologien. Den eneste kjente publikasjon er forfattet av Karl Halvor Teigen,[2] som studerte når og under hvilke betingelser mennesker sukker i dagliglivet.[1] «Sukket uttrykker en form for erkjennelse, idet man har håpet, tenkt eller prøvd på noe, men ikke fått det til og dermed må gi opp, forberede nye forsøk eller eventuelt begynne helt på nytt igjen», antar Teigen. Han vant Ig Nobelprisen i psykologi for denne artikkelen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sukket seg til Tulle-Nobel Arkivert 2013-10-21, hos Wayback Machine. - forskning.no
  2. ^ Teigen, K.H. (2011). Is a Sigh 'Just a Sigh'? Sighs as Emotional Signals and Responses to a Difficult Task, Scandinavian Journal of Psychology, vol. 49, no. 1, 2008, pp. 49–57, doi: 10.1111/j.1467-9450.2007.00599.x.