Styringsretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Med styringsretten menes i arbeidslivet at det er arbeidsgivers rett til å organisere, lede og kontrollere arbeidsoppgaver, samt retten til å ansette og si opp ansatte.

I utgangspunktet er det dermed arbeidsgiver som bestemmer alt på en arbeidsplass, så sant det ikke skriftlig er lagt begrensninger noe annet sted.

Begrensninger i styringsretten[rediger | rediger kilde]

Normalt vil styringsretten kun innskrenkes av skriftlige forhold:

  1. Den enkeltes arbeidsavtale,
  2. begrensninger nedfelt i lover, og i tillegg på arbeidsplasser der de ansatte er organisert og har opprettet tariffavtale,
  3. vil bestemmelser som gjelder i hovedavtale og overenskomst begrense styringsretten.

Kan man ikke henvise til brudd på disse punkter, vil arbeidsgiver (så sant han/hun ikke utfordres) vinne frem med det som bestemmes ved virksomheten.

Forankring[rediger | rediger kilde]

Styringsretten er forankret i den private eiendomsretten. All den tid en privat person – enten direkte eller indirekte – eier eller leder en virksomhet, er det denne personen eller dennes representanter som bestemmer over alle sider ved selskapet. Den ansatte kan således ikke utøve eiermakt, men har gjennom arbeidskontrakten rett til å utføre arbeid ved virksomheten og motta lønn for dette.

Se også[rediger | rediger kilde]