Stoltenberg-rapporten

I 2008 fikk Thorvald Stoltenberg i oppdrag av de nordiske utenriksministrene å legge frem et forslag til styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Sluttrapporten ble lagt frem i Oslo i februar 2009. Rapporten presenterte følgende tretten konkrete forslag for å styrke det nordiske samarbeidet:

1. Innsatsenhet for militær og sivil stabilisering  
2. Nordisk samarbeid om luftovervåking over Island
3. Et nordisk havovervåkingssystem
4. En maritim innsatsenhet
5. Et satellittsystem for overvåking og kommunikasjon
6. Nordisk samarbeid om arktiske spørsmål
7. Et kompetansenettverk mot digitale angrep
8. En katastrofe-enhet  
9. En etterforskningsenhet for krigsforbrytelser  
10. Samarbeid om utenrikstjenesten
11. Militært samarbeid om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt
12. En amfibisk enhet
13. En nordisk solidaritetserklæring

I 2019, i anledning tiårsjubileet for rapporten, fikk en gruppe forskere fra de nordiske utenrikspolitiske instituttene (NUPI, FIIA, UI, DIIS og IIA ved Islands Universitet) i oppdrag fra Nordisk Ministerråd å evaluere hvorvidt rapportens tretten forslag var blitt fulgt opp i praksis.

Forskerne konkluderte med at tre av de tretten forslagene var fullt ut gjennomført, syv var delvis gjennomført, mens tre enda ikke var gjennomført i den formen Stoltenberg-rapporten skisserte. Størst grad av gjennomføring fant forskerne for forslagene om fellesnordisk luftovervåkning av det islandske luftrommet, samarbeid om cybersikkerhet og samarbeid mellom utenrikstjenestene. Områdene der det hadde skjedd minst per 2019, var forslagene om egen nordisk stabiliseringsstyrke, et nordisk satellittsystem for overvåkning og kommunikasjon, og en nordisk enhet for krigsforbrytelser.