Statens inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Statens inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner er Kommunal- og moderniseringsdepartementets systematiske fordeling av såkalte frie inntekter mellom kommuner og fylkeskommuner. De frie inntektene bestod i 2017 av rundt 55 % skatteinntekter og 45 % rammetilskudd fra statsbudsjettet, noe som sammen med kompensasjon for merverdiavgift (momskompensasjon) utgjorde til sammen 80 % av kommunenes og fylkeskommunenes samlede inntekter.[1] De frie inntektene står i prinsippet til kommunenes og fylkeskommunenes frie disposisjon, men staten legger føringer gjennom lover og regelverk.[1][2]

Før inntektssystemet ble innført i 1986, ble kommunene og fylkeskommunene i stor grad økonomisk detaljstyrt gjennom rundt 50 statlige driftstilskudd. Tildelingsreglene i inntektssystemet har siden blitt endret flere ganger.[3][4]

Formålet med inntektssystemet er å gi kommunene og fylkeskommunene like forutsetninger for å tilby likeverdige tjenester til innbyggerne.[1][2][5] Inntektssystemet tar hensyn til forskjeller i geografi, befolkningssammensetning og sosiale forhold mellom kommunene og fylkeskommunene gjennom systematisk omfordeling, kalt utgiftsutjevning og skatteutjevning.[1][2][5] Inntektssystemet inneholder også skjønnstilskudd, distriktspolitiske tilskudd, småkommunetillegg, tilskudd til kommuner med høy befolkningsvekst samt storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kommuner.[1][2][5]

Kommunene og fylkeskommunene er sikret mot raske reduksjoner i sine frie inntekter gjennom en inntektsgaranti.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner». Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Besøkt 26. desember 2020. 
  2. ^ a b c d «Om inntektssystemet» (PDF). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2014. Besøkt 26. desember 2020. 
  3. ^ NOU 2005:18. Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. 2005. s. 70–78. ISBN 82-583-0857-2. 
  4. ^ St.prp. nr. 61 (2005–2006). Kommuneproposisjonen 2007. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. 2006. s. 75–76. 
  5. ^ a b c «Inntektssystemet for kommunene». KS. 26. oktober 2018. Besøkt 26. desember 2020. 
  6. ^ St.prp. nr. 146 (2012–2013). Kommuneproposisjonen 2014 (PDF). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. 2013. s. 10. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 4. oktober 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]