Sprangsjikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Årlig lagdeling og sirkulasjon i en innsjø

Et sprangsjikt er et lag i en lagdelt vannmasse der det skjer en raskt endring i en av egenskapene til vannet. Dette kan for eksempel være en kjemoklin eller en termoklin.

Vann har størst tetthet ved temperatur på 4 °C. Om sommeren vil vannet i en innsjø være varmt i overflaten og stadig kaldere nedover i vannmassene. Dette gir en stabil lagdeling slik at vannet holder seg i omtrent samme høyde og sirkulasjonen stort sett skjer horisontalt. Om vinteren er det isen på overflaten og det kalde vannet rett under isen som er lettest på grunn av minst tetthet.

Sommer og vinter vil dype innsjøer i tempererte strøk ha et sprangsjikt (termoklin) der temperaturen er 4 °C. Dette sprangsjiktet adskiller overflatevann og dypvann, og oppløste og flytende stoffer kan ikke utveksles mellom lagene. Vår og høst er temperaturen i hele vannmassen nær 4 °C, og det oppstår vertikale vannstrømmer, som blander alt vannet i innsjøen. Dette omblandingen er viktig for livet i innsjøen, ettersom den bringer oksygen ned på dypet og næringsstoffer opp i overflaten.

En forsøker alltid å plassere inntak av drikkevann og kjølevann under sprangsjiktet for å sikre vann uten smittestoffer, med lav temperatur og en stabil kjemisk tilstand. Under vår- og høstsirkulasjonen er det likevel en fare for at forurensninger fra overflaten skal komme ned til inntaket. I disse periodene er raske endringer i humusinnhold og kjemiske parametre ofte en årsak til problemer i driften av vannbehandlingsanleggene.

Utslipp av avløpsvann blir også plassert under sprangsjiktet. Hensikten er at smittestoffer og kloakksøppel ikke skal komme opp i overflaten.