Speusippos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Speusippos
Speusippus in Thomas Stanley History of Philosophy.jpg
Speusippos
Født ca. 408 f.Kr.
Athen
Død ca. 339 f.Kr.
Far Eurymedon of Myrrhinus
Mor Potone
Yrke Filosof, matematiker
Nasjonalitet Antikkens Athen
Æra Antikkens filosofi
Region Vestlig filosofi
Hovedinteresser Metafysikk, epistemologi, etikk
Påvirket av Platon, Pythagoras

Speusippos (gresk: Σπεύσιππος; latinisert Speusippus; ca. 408 f.Kr.339 f.Kr.)[1] var en antikk gresk filosof. Han var nevø av Platon ved hans søster Potone. Etter at onkelen døde var det Speusippos som arvet Platons akademi og han forble dets overhode i de neste åtte årene. Etter at han fikk et slag lot han Xenokrates overta lederstolen.

Selv om Speusippos var både en slektning og arvtaker til Platon, avvek han jevnlig fra Platons filosofi og lærdom. Han avviste Platons teori om ideenes verden og hvor Platon hadde identifisert Det Gode som det endelige prinsipp, opprettholdt Speusippos at Det Gode var kun sekundært. Han argumenterte også at det er umulig å ha tilfredsstillende kunnskap om noe som helst uten at man hadde kunnskap om alle forskjellene som de skilte seg hva som helst annet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Speusippos var bysbarn av Athen, og sønn av Eurymedon og Potone, en søster av Platon.[2][3] Det anonyme Tretten brev til Platon hevdet at Speusippos giftet seg med sin niese (sin mors barnebarn).[4] Ingenting er kjent om hans liv før den tid hvor han fulgte sin onkel på hans tredje reise til den greske byen SiracusaSicilia. Her viste han betydelig dyktighet og klokskap, særlig i hans vennskapelige forhold til statsmannen Dion.[5] Hans moralske verdi ble tilsynelatende anerkjent av selv den skeptiske filosof Timon fra Fleios.[6]

Påstander om hans plutselige raseriutbrudd, hans grådighet, og hans skjørlevnet, er antagelig avledet fra en meget feilaktig kilde. Både Athenaios[7] og Diogenes Laertios[8] kan påberopes som autoritet for at bakgrunnen for den nedsettende omtale kommer en del falske brev[9] av Dionysios den yngre som ble forvist av Dion i samråd med Speusippos. Etter å ha blitt valgt av Platon som sin etterfølger av Akademiet, ledet han skolen i kun åtte år, 348/7–339/8 f.Kr. Han døde, kan det synes som, av sykdom som ga en langvarig lammelse,[10] antagelig et slag. Han ble etterfulgt som leder av Akademiet av Xenokrates. Hans etterlatte skrifter skal ved oppkjøp ha kommet i Aristoteles' eie. Til vår tid er ingenting bevart, unntatt et elegisk distikon som omhandlet en apoteose av Platon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dorandi, Tiziano (1999): «Kapittel 2: Chronology» i: Algra et al.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge, s. 48
  2. ^ Diogenes Laertios, iv. 1
  3. ^ «Speusippos», Suda
  4. ^ Nails, Debra (2002): The people of Plato: A Prosopography of Plato and other Socratics, Hackett, s. 272
  5. ^ Plutark: Dion, c. 22. 17
  6. ^ Plutark: Dion, 17
  7. ^ Athenaios, vii. 279, xii. 546
  8. ^ Diogenes Laertios, iv. 1-2; sammenlign «Speusippos», Suda; Tertullianus: Apolog. c. 46.
  9. ^ Tarán, Leonardo (1981): Speusippus of Athens: A Critical Study with a Collection of the Related Texts and Commentary, BRILL, s. 6.
  10. ^ Diogenes Laertios, iv. 3–4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dillon, John (2003): The Heirs of Plato. A Study of the Old Academy (347–274 BC). Oxford: Clarendon Press, ISBN 0-19-927946-2
  • Nails, Debra (2002): The People of Plato. A prosopography of Plato and other Socratics, Indianapoli, ISBN 0-87220-564-9, s. 244, 271f.
  • Tarán, Leonardo (1982): Speusippus of Athens: A Critical Study with a Collection of the Related Texts and Commentary, Leiden: Brill
  • Natoli, Anthony Francis (2004): The Letter of Speusippus to Philip II: Introduction, Test, Translation, and Commentary (Historia Einzeschriften 176), Stuttgart: Franz Steiner
  • Wilhelmi, Fabian (2010): Isokrates' Philippos und Speusippos' Brief an König Philipp II. als Bitte um königliches Patronat, Düsseldorf, ISBN 3-640-89613-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]