Hopp til innhold

SpaceX Starship

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Starship

Starship tenner motorene under oppskytingen på sin femte testflygning.
LandUSA
Første flygning20. april 2023; 3 år siden (2023-04-20)
Siste flygning19. november 2024; 20 måneder siden (2024-11-19)
Statusunder utvikling
Starship på Commons
Fra oppskytingen 20. april 2023.

SpaceX Starship er et fullt gjenbrukbart, totrinns rakettsystem under utvikling av det amerikanske romfartsselskapet SpaceX. Systemet er utviklet for å frakte mennesker og last til lav jordbane, månen, Mars og andre destinasjoner i solsystemet, og er planlagt å etterfølge selskapets Falcon 9 og Falcon Heavy raketter.

Starship består av bæreraketten Super Heavy, som utgjør første trinn, og romfartøyet Starship, som fungerer som andre trinn. Begge trinn drives av Raptor motorer som benytter flytende metan og flytende oksygen som drivstoff, og er konstruert for å kunne returnere til oppskytningsområdet og lande vertikalt for gjenbruk. Etter at romfartøyet er satt i bane, fungerer det som et selvstendig romfartøy for transport av mannskap og last. Oppdrag utenfor jordbane vil kreve drivstoffylling i bane.

Starship er en del av SpaceX’ program for utvikling av gjenbrukbare oppskytningssystemer. En bemannet variant, Starship HLS, utvikles for NASA som en del av Artemis-programmet, hvor den er planlagt brukt som månelandingsfartøy. Utviklingen følger en trinnvis og iterativ prosess med et stort antall prototyper og testflygninger. Den første fullskala testflygningen fant sted 20. april 2023.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Når Starship er satt sammen og fulltanket, har raketten en masse på om lag 5 300 tonn, Raketten har en diameter på ni meter[1] og en høyde på 121,3 meter.[2]

Starship er utviklet med mål om å være et fullt gjenbrukbart rakettsystem for å redusere kostnadene ved oppskytninger.[3] Systemet består av første trinn, Super Heavy, og andre trinn, Starship,[4] som drives av Raptor og Raptor Vacuum motorer.[5]

Skrogene til begge raketttrinnene er laget av rustfritt stål[6] og fremstilles ved å stable og sveise sylindere av rustfritt stål.[7] Sylindrene er 1,83 meter høye og har en godstykkelse på 3,97 millimeter.[7]

Kuppelformede skott inne i romfartøyet skiller metan- og oksygentankene fra hverandre.[7] SpaceX har oppgitt at Starship, i sin «grunnleggende gjenbrukbare utforming», vil kunne frakte 100–150 tonn nyttelast til lav jordbane og 27 tonn til geostasjonær overføringsbane.[8]

Super Heavy

[rediger | rediger kilde]

Super Heavy var opprinnelig 71 meter høy i Block 1 og Block 2 konfigurasjonen, som begge er tatt ut av bruk, mens Block 3 versjonen er 72,3 meter høy.[9] Den har en diameter på ni meter[9] og består av fire hovedseksjoner. Nedenfra og opp er disse motorseksjonen, tanken for flytende oksygen, tanken for flytende metan og mellomtrinnsseksjonen.[10]

Tanker

[rediger | rediger kilde]

Super Heavy har to kryogene drivstofftanker, adskilt av et felles kuppelformet skott, en konstruksjonsløsning som også ble benyttet på de øvre trinnene av Saturn V.[11] Etter Starships andre testflygning ble skottet endret til en mer elliptisk form, noe som medførte en mindre endring i tankkapasiteten.[12] Hver tank er innvendig forsterket med om lag 74 langsgående avstivninger.[13]

Tankene rommer til sammen 3 400 tonn drivstoff, fordelt på om lag 2 700 tonn flytende oksygen og 700 tonn flytende metan.[14] Drivstoffet føres til motorene gjennom et sentralt fordelingsrør.[11] På Block 3 ble dette røret gjort betydelig større for å muliggjøre raskere og mer pålitelige manøvrer samt samtidig oppstart av alle motorene.[15] Block 3 har også to hurtigkoblinger for påfylling av drivstoff, én for flytende oksygen og én for flytende metan, mot én på tidligere versjoner.[16]

Oksygentanken avsluttes ved rakettens motorfeste, der de tretten innerste motorene er montert, mens de tjue ytterste er festet til en ring rundt motorseksjonen.[11] Konstruksjonen leder samtidig metan og oksygen fram til motorene. Fra Booster 10 ble det også innført større filtre i drivstoffsystemet.[17][18] Under landingen forsynes de tretten innerste motorene med flytende oksygen fra en egen reservetank. På Booster 15 ble kapasiteten i denne reservetanken økt ved hjelp av flere tilleggstanker.[19]

Fra og med Booster 7 har oksygentanken fire langsgående aerodynamiske utbygg. Disse bidrar til løft under nedstigningen og rommer også batterier, komposittbeholdere med høyt trykk til oppstart av motorene og karbondioksidtanker til brannslokkingssystemet.[11][20][21]

Motorer

[rediger | rediger kilde]
En Raptor 1 rakettmotor klar for transport utenfor SpaceXs anlegg i Hawthorne i California.

Super Heavy drives av 33 Raptor motorer. På Block 1 er motorene plassert i et eget skjermet motorrom.[22] Til Starships første flygning i 2026 oppgraderte SpaceX motorene fra Raptor 2 til Raptor 3. Motorrommet monteres først etter at motorene er installert, og bæreraketten er derfor om lag tre meter kortere før motorinstallasjonen.[23] De 20 ytterste motorene er arrangert i en ring og er fastmonterte.[24]

For å redusere vekten startes de 20 ytterste Raptor 2 motorene ved hjelp av bakkeutstyr på oppskytningsplattformen og kan ikke tennes på nytt under flygningen.[25] På Raptor 3 kan alle de 33 motorene tennes på nytt. På Raptor 2 er de tretten innerste motorene utstyrt med dysejustering og brukes ved motorbrenning for retur mot oppskytningsområdet og ved landingen.[26] Etter Starships første testflygning ble det hydrauliske systemet for dysejustering erstattet med et elektrisk system, noe som gjorde hydraulikkaggregatene overflødige.[17] Den samme endringen ble innført på Starships andre trinn etter den andre testflygningen. Under oppstigningen og returbrenningen henter motorene drivstoff fra hovedtankene, mens flytende oksygen under landingen hentes fra en egen reservetank.[20]

Etter den første testflygningen ble også motorrommet oppgradert for bedre å isolere enkeltmotorer ved en eventuell motorfeil, samtidig som brannslokkingssystemet ble forbedret.[26] Bakerst på bæreraketten finnes atten utluftingsåpninger som antas å være tilknyttet de 20 ytterste motorene, mens de innerste motorene ventilerer direkte ned under oppskytningsplattformen.[27]

Raptor benytter en fullstrøms trinnvis forbrenningssyklus med oksygen- og metanrike turbopumper.[28][29] Før 2014 var bare to rakettmotorer med fullstrøms trinnvis forbrenningssyklus blitt testet: Det sovjetiske RD-270 prosjektet fra 1960-årene og Aerojet Rocketdynes Integrated Powerhead Demonstrator fra midten av 2000-årene.[30] For å øke ytelsen benytter motorene underkjølt drivstoff og oksidasjonsmiddel, noe som øker tettheten og massestrømmen gjennom motoren.[14]

Block 1 versjonen av Super Heavy, som var i bruk til november 2024, utviklet en samlet skyvekraft på 73,5 MN,[31] litt over dobbelt så mye som første trinn på Saturn Vs første trinn.[32] For Block 3 er skyvekraften forventet å øke til 80,8 MN, og for den planlagte Block 4 versjonen til 98,1 MN.[33]

Når motorene er avslått i den øvre atmosfæren, styres bæreraketten av kaldgassdyser som benytter gjenværende drivstoffgass fra tankene.[34] Fire ventiler er plassert i mellomtrinnsseksjonen, mens ytterligere ventiler er plassert rett under det felles kuppelformede skottet og peker skrått ned mot motorene.[21]

Block 3 har et oppdatert nedre kuppelformet skott med metalliske varmebeskyttelsesfliser.[35]

Mellomseksjon

[rediger | rediger kilde]
Animasjon som viser hvordan Super Heavy løftes og monteres på oppskytningsplattformen ved hjelp av mekaniske armer.

Mellomseksjonen er utstyrt med fire elektrisk styrte grid fins (gitterfinner) av rustfritt stål, som brukes til å styre bæreraketten under nedstigningen.[10] Gitterfinnene holdes utslått også under oppstigningen for å redusere vekten ved å unngå et innfellingssystem.[10][36]

Mellom gitterfinnene er det festepunkter som brukes både når bæreraketten løftes og når den fanges av oppskytningsplattformens tårn («Mechazilla»)[37][38] Den første vellykkede innfangingen fant sted 13. oktober 2024 under Starships femte testflygning, da Booster 12 ble fanget av tårnet.[39]

Etter den første testflygningen ble mellomseksjonen forlenget med en ventilert seksjon for å muliggjøre hot staging, der romfartøyet Starship tenner motorene før de to trinnene skilles.[40] Den ventilerte seksjonen beskytter toppen av Super Heavy mot eksosen fra Starships motorer.[40][41] Fra og med Booster 11 ble denne seksjonen frikoblet etter motorbrenningen for retur mot oppskytningsområdet for å redusere massen under nedstigningen.[42][43]

På Block 3 er mellomseksjonen integrert i metantanken, og antallet gitterfinner er redusert fra fire til tre. De nye gitterfinnene er om lag 50 % større og er plassert lavere på raketten for å redusere varmepåkjenningen under hot staging. De fungerer også som innfangingspunkter for oppskytningsplattformens tårn.[16][44]

Starship

[rediger | rediger kilde]
Diagram av den interne oppbygningen til et Starship av Block 1. Styreflatene er ikke vist: de bakre styreflatene er plassert nederst (til venstre i denne orienteringen), mens de fremre er plassert øverst (til høyre).

Block 2 versjonen av Starship er 52,1 meter høy og ni meter i diameter,[9] og består av fire hovedseksjoner: motorseksjonen, oksygentanken, metantanken og lasterommet. Block 1 hadde samme grunnleggende oppbygning, men var 50,3 meter høy. Elon Musk oppga i 2021 at romfartøyet har en tørrmasse på om lag 100 tonn.[10]

Den vindsiden av romfartøyet er beskyttet av et varmeskjold som består av rundt 18 000 sekskantede, svarte varmebeskyttelsesfliser av silikabasert materiale.[45] Flisene er konstruert for å tåle temperaturer på opptil 1 400 °C under gjeninnflyging i atmosfæren, og varmeskjoldet er utviklet for gjentatt bruk med begrenset behov for vedlikehold mellom flygningene.[46][47]

Etter den fjerde testflygningen innførte SpaceX et sekundært ablativt beskyttelseslag under deler av varmeskjoldet.[48] Løsningen ble først tatt i bruk på styreflatene under den sjette testflygningen,[49] og senere videreutviklet på etterfølgende fartøyer.[50]

Lasterom

[rediger | rediger kilde]
Fremre styreflate på en suborbital Starship-prototype

Lasterommet omfatter neseseksjonen, headertankene, de fremre styreflatene og nyttelastsystemet. Headertankene er plassert i neseseksjonen og inneholder drivstoff og oksidasjonsmiddel som brukes under landingsbrenningen.[51][52]

Starship er utviklet med et nyttelastsystem kjent som «PEZ-dispenseren», som brukes til å sette ut Starlink satellitter i lav jordbane.[51][19] Systemet ble installert på fartøy S24, men ble først tatt i operativ bruk under den tredje testflygningen.[19] Dispenseren er montert i den fremre delen av fartøyet og skyver satellittene ut én om gangen gjennom en lasteluke som åpnes innover i lasterommet.[12]

Styreflater

[rediger | rediger kilde]

Starship styrer gjeninnflygingen ved hjelp av fire styreflater: To bakre styreflater montert ved motorseksjonen og oksygentanken, og to fremre styreflater på lasterommet.[53] Ifølge SpaceX erstatter styreflatene behovet for vinger og haleplan, reduserer drivstofforbruket ved landing og gjør det mulig å lande på himmellegemer uten rullebaner.[10] Hengslene er beskyttet av aerodynamiske deksler for å hindre skader under gjeninnflyging.[12]

De fremre styreflatene fikk skader under testflygningene 4,[53] 5[50] og 6,[54] og under den fjerde testflygningen gikk store deler av varmebeskyttelsen tapt.[55] Fra og med Block 2 ble de fremre styreflatene flyttet lenger mot lesiden av fartøyet og gjort tynnere.[56] Endringen skulle redusere tendensen til at fartøyet vippet nesen opp når styreflatene var innfelt, samtidig som den reduserte den aerodynamiske og termiske belastningen på styreflatene under gjeninnflyging.[57][58]

Versjoner

[rediger | rediger kilde]
Ytelsesdata[16][2]
Block 1 2 3 4
Nyttelast til bane (t) 15 35 100 200
Drivstoff, Super Heavy (t) 3 250 3 650 4 050
Drivstoff, Starship (t) 1 200 1 500 1 600 2 300
Skyvekraft ved oppskyting, Super Heavy (tf, tonnkraft) 7 500[59] 8 240 10 000
Skyvekraft ved oppskyting, Starship (tf, tonnkraft) 1 250 1 400 1 600 2 700
Antall havnivåmotorer 3
Antall vakuummotorer 3 6
Høyde, Super Heavy (m) 71 72,3 81
Høyde, Starship (m) 50,3 52,1 61
Total høyde (m) 121,3 123,3 124,4 142

Den 4. april 2024 ga Elon Musk en oppdatering om Starship ved Starbase, hvor han introduserte tre versjoner av Starship: den eksisterende Block 1, samt de nye Block 2 og Block 3.[60]

Block 1

[rediger | rediger kilde]

Block 1 ble benyttet fra den første integrerte testflygningen i 2023 til og med testflygningene 5 og 6, etter de innledende testflygningene i 2020 og 2021. Deretter ble versjonen tatt ut av bruk.[61][62]

Block 2

[rediger | rediger kilde]

Block 2 ble tatt i bruk på begge trinn fra den syvende testflygningen i begynnelsen av 2025.[63] Det øvre trinnet fikk tynnere fremre styreflater, som også ble flyttet lenger mot lesiden, 25 % større drivstoffkapasitet, omkonstruert avionikk, to kabelgater og økt skyvekraft.[64][65][66]

Den komplette raketten ble 3,1 meter høyere enn Block 1 og var opprinnelig planlagt å kunne frakte minst 100 tonn nyttelast til bane ved gjenbruk. Før den ble tatt ut av bruk ble den anslåtte nyttelastkapasiteten imidlertid nedjustert til 35 tonn. Block 2 var opprinnelig planlagt å benytte Raptor 3 motorer, noe som ville eliminert behovet for sekundær skjerming av motorene. Det første fartøyet av typen, S33, ble imidlertid utstyrt med oppgraderte Raptor 2 motorer med ukjent ytelsesøkning.[67] Block 2 ble første gang brukt under den syvende testflygningen, og det ble bygget totalt seks fartøyer før versjonen ble tatt ut av bruk etter testflygning 11.[67]

Block 3

[rediger | rediger kilde]

Block 3 fikk et forbedret varmeskjold, Raptor 3 motorer og utstyr for drivstoffylling i bane, blant annet dokkingsporter og et omkonstruert hurtigkoblingssystem.[68] Overgangen til Raptor 3 gjorde det også mulig å fjerne store deler av skjermingen rundt motorseksjonen.[16]

På Block 3 ble den ventilerte mellomseksjonen integrert med den fremre kuppelen, antallet gitterfinner redusert fra fire til tre, og gitterfinnene fungerer også som innfangingspunkter for oppskytingstårnet. Som på det øvre trinnet benytter også bæreraketten Raptor 3 motorer, noe som gjorde det mulig å fjerne det meste av skjermingen rundt motorene og redusere vekten med over ett tonn per motor. De første testflygningene med Block 3 startet i 2026.[16][69]

Oppskytnings- og landingsprofil

[rediger | rediger kilde]

Nyttelast integreres i Starship ved et eget anlegg før romfartøyet transporteres til oppskytingsrampen.[70] Der monteres Starship oppå Super Heavy, før begge trinn fylles med drivstoff gjennom tilkoblingsarmene på oppskytingstårnet. Når disse trekkes tilbake, tennes alle de 33 Raptor motorene på Super Heavy, og raketten letter.[37]

Omtrent 141 sekunder etter oppskyting,[71] i rundt 64 kilometers høyde, reduserer Super Heavy skyvekraften og Starship tenner sine motorer før trinnene skilles ved varm trinnseparasjon.[72] Deretter utfører Super Heavy en boostback-manøver for å vende tilbake mot oppskytingsområdet.[73] Under nedstigningen styres bæreraketten ved hjelp av tre gitterfinner, før den bremser med Raptor motorene og fanges av de mekaniske armene på oppskytingstårnet.[74][75] Den første vellykkede innfangingen fant sted under Starship femte testflygning 13. oktober 2024.[76]

Samtidig fortsetter Starship til bane ved hjelp av sine seks Raptor motorer.[77] I bane er det planlagt at fartøyet skal kunne etterfylles med drivstoff fra en tankversjon av Starship,[78] noe som er en forutsetning for oppdrag til Månen og Mars.[79][80] Elon Musk har anslått at en full etterfylling i lav jordbane vil kreve om lag åtte oppskytinger, mens NASA har beregnet at et månelandingsoppdrag kan kreve opptil 16 oppskytinger for å fylle drivstofflagrene.[81]

Ved tilbakevending til planeter med atmosfære, som Jorden og Mars, benytter Starship varmeskjoldet og fire styreflater til å bremse gjennom atmosfæren i en karakteristisk horisontal nedstigningsmanøver. Like før landing roterer fartøyet tilbake til vertikal stilling ved hjelp av Raptor motorene og foretar en kontrollert landing.[80][82][83]

For oppdrag til himmellegemer uten atmosfære, som Månen, skjer nedbremsing og landing utelukkende ved hjelp av rakettmotorene.[80]

Dersom Starship lander på en landingsplattform, løftes fartøyet over på et transportkjøretøy ved hjelp av en mobil hydraulisk løfter. Ved landing på en flytende plattform fraktes det først til havn med lekter. Deretter kan fartøyet enten klargjøres for en ny oppskyting eller transporteres til et SpaceX anlegg for inspeksjon og vedlikehold.[70]

Utvikling

[rediger | rediger kilde]
Elon Musk holder en modell av BFR, betegnelsen som ble brukt på Starships øvre trinn før systemet fikk navnet ''Starship''.

Tidlige konsepter

[rediger | rediger kilde]

Starships utvikling kan spores tilbake til 2005, da Elon Musk omtalte et konsept for en fullt gjenbrukbar tungløfterakett med kapasitet til å frakte rundt 100 tonn til lav jordbane. Konseptet ble offentlig presentert i 2012 under navnet Mars Colonial Transporter, før det i 2016 ble omdøpt til Interplanetary Transport System og året etter til Big Falcon Rocket (BFR).[84][85][86]

I desember 2018 besluttet SpaceX å erstatte karbonfiber med rustfritt stål som konstruksjonsmateriale.[87][88] Ifølge selskapet ga dette lavere produksjonskostnader, enklere produksjon, høyere styrke ved kryogene temperaturer og bedre motstand mot den høye varmebelastningen under gjeninnflyging.[89] I 2019 fikk systemet sitt nåværende navn: det øvre trinnet beholdt navnet Starship, mens bæreraketten fikk navnet Super Heavy.[90]

Prototyper

[rediger | rediger kilde]

Den første prototypen, Starhopper, gjennomførte flere statiske motortester og to korte testflygninger i 2019.[91][92] Deretter fulgte flere prototyper i SN-serien,[93] som gradvis testet drivstoffsystemer, Raptor motorer, aerodynamikk og de karakteristiske landingsmanøvrene. Flere av fartøyene gikk tapt under testing, men erfaringene ble brukt til å forbedre senere versjoner.[94]

SN8 gjennomførte i desember 2020 den første høydeflygningen med et fullskala Starship og demonstrerte den karakteristiske «buklandingsmanøveren» før fartøyet eksploderte ved landingsforsøket.[95][96] Etter flere mislykkede landinger ble SN15 den første prototypen som fullførte en høydeflygning og landet kontrollert i mai 2021.[97][98]

Integrerte testflygninger

[rediger | rediger kilde]

I juni 2022 konkluderte Federal Aviation Administration (FAA) med at SpaceX måtte utbedre mer enn 75 forhold som var identifisert i den foreløpige miljøvurderingen før de integrerte testflygningene kunne starte.[99]

Super Heavy Booster 12 nærmer seg oppskytningsplattformens tårn under Starship testflygning 5 den 13. oktober 2024.

Første testflygning

[rediger | rediger kilde]

I juli 2022 testet Starship rakettens første trinn turbopumpene på sine 33 Raptor motorer, noe som førte til en eksplosjon som skadet oppskytningsplattformen.[100] Innen november hadde Starship systemet gjennomført flere statiske tester,[101] inkludert en test med 31 motorer på halv effekt i februar 2023.[102] I januar samme år gjennomgikk hele systemet en fullstendig gjennomkjøring av oppskytningsforberedelser med drivstoffpåfylling (wet dress rehearsal).[103]

Den første orbitale testflygningen fant sted 20. april 2023.[104] Tre motorer sviktet under oppskytningen,[105] og raketten mistet kontrollen etter å ha nådd 39 km høyde.[106] Den autonome sprengningsmekanismen ble aktivert tre minutter etter oppskytning, og raketten gikk i oppløsning.[107] Flygningen forårsaket også spredning av store mengder sand og jord til nærliggende områder og en mindre brann i en statlig park.[108][109]

Andre testflygning

[rediger | rediger kilde]

Etter den første testflygningen startet SpaceX reparasjoner på oppskytningsplattformen for å utbedre skader og forebygge fremtidige problemer. Fundamentet ble forsterket, og en vannbasert flammedeflektor ble installert.[110] I mai 2023 ble en ny utgave av første trinn og romfartøyet som utgjør andre trinn flyttet til oppskytningsområdene for testing.[111]

Den 18. november 2023 ble det oppgraderte første trinnet og romfartøyet skutt opp.[112] Alle 33 motorer fungerte under oppskytingen, og andre trinn separerte fra første trinn ved å bruke en teknikk der motorene på andre trinn starter før separasjonen er fullført (hot-staging).[113] Etter separasjonen utførte det første trinnet en snumanøver og startet en motorbrenning for å returnere mot oppskytningsområdet (boost-back), men eksploderte etter flere motorfeil.[114] Eksplosjonen skjedde tre og et halvt minutt etter oppskyting, på rundt 90 km høyde, grunnet en blokkering i et flytende oksygen filter.[115]

Andre trinn nådde en høyde på 149 km og fløy i over åtte minutter før motorene ble kuttet. Telemetridata gikk tapt før planlagt bane ble oppnådd.[113] SpaceX opplyste at flytermineringssystemet ble aktivert for å ødelegge andre trinn,[116] som tilsynelatende re-entret nord for Jomfruøyene.[117]

Tredje testflygning

[rediger | rediger kilde]
Video av Starship under den tredje testflygningen.

Etter den andre testflygningen, hvor begge trinn gikk tapt, ble flere endringer implementert, inkludert oppgradering av rakettens dysejusteringssystem til elektrisk kontroll (thrust vector control) og tiltak for å utsette ventileringen av flytende oksygen til etter at motorene på andre trinn var slått av.[118]

Den tredje flygningen fant sted fra SpaceX Starbase i Texas 14. mars 2024.[119] Alle 33 motorer på første trinn fungerte, og separasjonen mellom trinnene var vellykket.[120] Første trinn utførte en boost-back brenning, men eksploderte 462 meter over Mexicogulfen under et forsøk på landing.[121]

Andre trinn nådde rommet og orbital hastighet. Det ble utført flere tester, inkludert overføring av drivstoff mellom tanker og en test av nyttelastdispenser.[122] Under re-inntreden mistet man kontakt ved ca. 65 km høyde, noe som indikerte tap av fartøyet.[123] Flygningen demonstrerte vellykket kryogen drivstoffoverføring, en teknologi som er avgjørende for Starship for å forlate lav jordbane. NASA og SpaceX bekreftet testen som vellykket, og ytterligere analyser pågår for å forstå drivstoffets dynamikk i verdensrommet.[124][125]

Fjerde testflygning

[rediger | rediger kilde]

Den fjerde testflygningen av den fullstendige Starship konfigurasjonen ble gjennomført 6. juni 2024.[126] Målene for testflygningen var at første trinn skulle lande på en ‹virtuell plattform› i havet, og at Starship skulle tåle maksimal varmebelastning under atmosfærisk gjeninntreden.[127] Testen var vellykket på begge punkter, med en myk landing for første trinn og en kontrollert gjeninntreden og vannlanding for Starship.[128]

Femte testflygning

[rediger | rediger kilde]
Booster 12 fanges av oppskytingstårnet under den femte testflygningen.

I april 2024 uttalte Musk at et av målene var å forsøke en landing av første trinn på oppskytningsplattformens tårn, basert på vellykket ytelse under testflygning 4. Testing av rakettene startet i mai 2024.[129] SpaceX kunngjorde at første trinn og romfartøyet var klare for oppskyting tidlig i august, i påvente av regulatorisk godkjenning.[130] Oppskytingen fant sted 13. oktober 2024 og for første gang klarte SpaceX å fange opp igjen en raketttrinn ved å bruke mekaniske armer på oppskytningsplattformen, kjent som Mechazilla. Resten av romfartøyet gjennomførte en vellykket vannlanding i Indiahavet.[131]

Sjette testflygning

[rediger | rediger kilde]

Romfartøyet (Ship 31) gjennomførte en vellykket kryogentest i juli 2024 og en statisk brenning i september.[132] Første trinn (Booster 13) utførte lignende tester i april og oktober.[133] Den sjette testflygningen ble gjennomført 19. november 2024, med en vannlanding av første trinn i stedet for en fangst. Flygning 6 var den første som gjennomførte en vellykket oppstart av en Raptor motor i rommets vakuum, noe som baner vei for fremtidige oppdrag med nyttelastutplassering.[134] En plysjbanan ble brukt som indikator for null gravitasjon og fungerte som Starship sitt første nyttelast, selv om den forble om bord under hele flygningen.[134] Den amerikanske journalisten og meteorologen Eric Berger uttalte at, på grunn av den vellykkede oppstarten i rommet, vil Starship sannsynligvis bli «godkjent for å reise i bane».[135]

Syvende testflygning

[rediger | rediger kilde]

Ship 33 gjennomførte en vellykket kryogentest i oktober 2024[136] og en statisk brenning sent i desember samme år.[137][138] Første trinn, Booster 14, gjennomgikk også kryogene tester i oktober[139] og ble senere transportert til oppskytningsområdet, hvor det gjennomførte en vellykket spin prime-test og statisk brenning tidlig i desember.[140]

Den syvende testflygningen fant sted 16. januar 2025, med et oppdragsprofil som lignet den foregående flygningen. Målet var en vannlanding i Indiahavet etter en test av motoroppstart i rommet. Ship 33 skulle også utplassere ti Starlink «simulatorer», som var planlagt å re-entre over Indiahavet.[141] Kontakt med Ship 33 gikk tapt rett før motorene skulle slås av, og fartøyet ble senere observert eksplodere mens det passerte over Turks- og Caicosøyene. Boosteren returnerte imidlertid vellykket til oppskytningsområdet og ble fanget av det mekaniske landingssystemet.[142]

Eksplosjonen førte til at flere kommersielle flyvninger ble omdirigert eller forsinket.[143][144]

Åttende testflyging

[rediger | rediger kilde]

Den 3. mars ble et oppskytingsforsøk avbrutt etter flere stopp ved T−40 sekunder.[145] Kort tid før den planlagte oppskytingen kl. 18:45 CDT oppstod et problem som førte til en pause på over fem minutter. Nedtellingen ble kort gjenopptatt, men deretter satt på vent igjen grunnet problemer knyttet til det første trinnet.[146] SpaceX kansellerte oppskytingen og satte ny dato til 6. mars.[147]

Den åttende testflygningen fant sted 6. mars 2025 kl. 23:30 UTC. Førstetrinnet ble vellykket fanget av oppskytningsplattformens tårn. Under det andre trinnets oppstigningsfase opplevde fire av de seks motorene en for tidlig avstenging, noe som førte til tap av kontroll over fartøyets orientering og deretter fullstendig tap av telemetri. Fartøyets oppbrytning ble observert fra Florida, Jamaica og Turks- og Caicosøyene.[148] Ifølge SpaceX ble kommunikasjonen med fartøyet brutt 9 minutter og 30 sekunder etter oppskyting.[149]

Dette var den andre testflygningen av et Block 2 Starship og forsøkte å gjenta oppdragsprofilen fra forrige test.[150] På grunn av hendelsen utstedte Federal Aviation Administration midlertidige restriksjoner for flere flyplasser i Florida.[151]

Niende testflyging

[rediger | rediger kilde]

Den niende testflygningen av Starship fant sted 25. mai 23:36 UTC og var den første der et Super Heavy førstetrinn ble gjenbrukt.[152] Som ved de to foregående flygningene fullførte førstetrinnet oppstigningsfasen uten motorfeil og separerte vellykket fra andrestegstrinnet. Alle tretten styrbare motorer ble aktivert for boostback brenningen (returbrenning), som førte førstetrinnet mot Mexicogolfen.[153] Det gikk inn i atmosfæren med en høyere angrepsvinkel og tente tolv motorer for landingsbrenningen, men førstetrinnet gikk tapt før det kunne gjennomføre en vannlanding. Andrestegstrinnet nådde motoravstengning, etterfulgt av et mislykket forsøk på å utplassere nyttelasten. På grunn av en drivstofflekkasje mistet fartøyet (Ship 35) kontroll over orienteringen, noe som forhindret gjenoppstart av en Raptor motor. Dette førte til at fartøyet ble deaktivert før det brant opp under gjeninntreden i atmosfæren.[152]

Tiende testflyging

[rediger | rediger kilde]

Starships tiende testflyging var planlagt til 24. august 2025, men ble avlyst kort tid før oppskyting.[154] Etter et nytt avbrutt forsøk 25. august, ble flyging 10 vellykket gjennomført 26. august. Boosteren fullførte oppstigning, retur- og landingsmanøvrer til tross for at én motor sviktet under oppstigningen, og fartøyet fraktet og slapp ut sin last – åtte Starlink simulatorer. Deretter tente det opp én motor på nytt før gjeninntreden og landet i Indiahavet, bare noen få meter fra målpunktet.[155]

Ellevte testflyging

[rediger | rediger kilde]

Starships ellevte testflyging ble skutt opp 13. oktober 2025 og fulgte i hovedsak samme oppdragsprofil som den tiende flygingen, men med en annen ordning av bevisst utelatte varmeskjoldfliser.[156] Den andre boosteren som ble gjenbrukt, Booster 15-2, fullførte oppstigning, retur- og landingsmanøvrer, selv om én motor sviktet under returforbrenningen. Den feilede motoren tente seg senere igjen under landingsforbrenningen.

Etter SECO (avslutning av andre trinns forbrenning) begynte Ship 38 sine eksperimenter, slapp ut åtte Starlink simulatorer og tente opp én av motorene sine på nytt før gjeninntreden i jordens atmosfære.[156]

Under gjeninntreden utførte fartøyet flere svingmanøvrer, inkludert en simulert bane som skal brukes i fremtidige oppdrag for å fange opp fartøyet ved landing. Rundt T+1:05:54, i en høyde på 1 km og med en nedstigningshastighet på 338 km/t, tente fartøyet sine tre bakkemotorer, roterte til vertikal posisjon og landet mykt på vannet – før det veltet og eksploderte.[156] Dette var den siste oppskytingen av Starship og Super Heavy i Block 2 konfigurasjonen.

Tolvte testflyging

[rediger | rediger kilde]

Starships tolvte testflygning fant sted 22. mai 2026 med romfartøyet Ship 39 og første trinn Booster 19. Flygningen var den første testen av Starship versjon 3.[157] Oppstigningen startet som planlagt med alle 33 motorene i drift, men senere sviktet én Raptor motor.[157] Like før trinnseparasjonen ble antallet aktive motorer på første trinn bevisst redusert til fem. Etter separasjonen tente Ship 39 alle sine seks motorer som planlagt.[158]

Booster 19 gjennomførte deretter en unormal snumanøver. SpaceX forsøkte å tenne alle de 33 motorene på nytt under returbrenningen mot oppskytningsområdet, men bare 29 motorer startet. Kort tid etter førte en eksplosjon i én motor til at flere nærliggende motorer sviktet. Bare ti motorer forble operative, og returbrenningen ble avbrutt tidligere enn planlagt. Første trinn mistet deretter kontrollen og brøt sammen over Mexicogolfen.[159]

Under oppstigningen ble én av vakuumoptimaliserte Raptor motorene på Ship 39 stengt ned tidligere enn planlagt.[159] Romfartøyet fortsatte likevel flygningen og utplasserte 20 Starlink simulatorer samt to modifiserte Starlink V3 satellitter. En av satellittene tok videoopptak av undersiden av romfartøyet etter utskytningen. Deretter påbegynte Ship 39 gjeninntreden i atmosfæren og gjennomførte en bankemanøver tilsvarende den som ble testet under den ellevte flygningen. Romfartøyet landet som planlagt i målområdet i Indiahavet, før det veltet og eksploderte, slik testen var utformet.[157]

Trettende testflygning

[rediger | rediger kilde]

Målet med den trettende testflygningen var å gjennomføre de samme oppgavene som under flygning 12, men med fungerende Starlink V3 satellitter i stedet for massesimulatorer. Oppskytingen var opprinnelig planlagt 16. juli 2026, men ble avbrutt kort tid etter tenning av hovedmotorene på grunn av uventet isdannelse i turbinpumpene på flere Raptor 3 motorer. Et nytt oppskytingsforsøk 23. juli ble også avbrutt på grunn av værforhold, før Starship ble skutt opp med Booster 20 og Ship 40 den 24. juli.[160]

Booster 20 gjennomførte oppstigningen og motorbrenningen for retur mot oppskytningsområdet med alle de 33 motorene før den forsøkte en kontrollert sjølanding i Mexicogolfen. Ved landingsbrenningen forsøkte bæreraketten å tenne alle de tretten sentrale motorene, men bare ti startet, og ytterligere to stanset kort tid etter. Raketten fortsatte som planlagt med fem motorer, men klarte ikke å redusere hastigheten tilstrekkelig og ble ødelagt ved sjølandingen.[161]

Ship 40 fullførte innsetting i bane og satte ut 20 Starlink V3 satellitter før én Raptor motor på havnivå ble startet på nytt i bane. Romfartøyet gjennomførte deretter gjeninnflygingen og foretok en kontrollert sjølanding i Indiahavet. Det ble det første Starship fartøyet som forble intakt etter å ha veltet etter sjølandingen.[161]

Finansiering og kostnader

[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av Starship finansieres i hovedsak med private midler fra SpaceX.[90] Ifølge selskapets økonomidirektør Bret Johnsen investerte SpaceX mer enn 3 milliarder amerikanske dollar i Starship-programmet og Starbase anlegget mellom juli 2014 og mai 2023.[162] Elon Musk uttalte i april 2023 at selskapet forventet å bruke om lag 2 milliarder dollar på utviklingen av Starship det året.[163] I et rettsdokument fra 2024 opplyste SpaceX at utviklingen av Starship kostet om lag 4 millioner dollar per dag.[164]

Musk har anslått at kostnaden per oppskyting på sikt kan reduseres til rundt 1 million dollar dersom systemet blir fullt gjenbrukbart.[165] Pierre Lionnet, forskningsdirektør i Eurospace, mente at prisen kundene betaler trolig vil bli høyere enn Musks anslag, fordi utviklingskostnadene også må dekkes inn.[166]

Utviklingen av Starship har også mottatt offentlig finansiering gjennom NASAs Artemis-program. I april 2021 tildelte NASA SpaceX en fastpriskontrakt på 2,89 milliarder amerikanske dollar for utviklingen av Starship HLS til Artemis III.[167] I august 2021 anla konkurrenten Blue Origin søksmål mot NASA og SpaceX med påstand om at kontraktstildelingen var ulovlig og urettmessig. Som følge av søksmålet satte NASA kontrakten på vent i om lag tre måneder, før United States Court of Federal Claims avviste saken.[168]

I 2022 tildelte NASA SpaceX ytterligere en fastpriskontrakt på 1,15 milliarder dollar for utviklingen av en månelander til Artemis IV.[169] Samme år mottok selskapet også en femårig kontrakt verdt 102 millioner dollar fra United States Space Force for videreutvikling av Rocket Cargo-programmet.[170]

Oppdrag

[rediger | rediger kilde]

I november 2024 valgte det amerikanske firmaet baserte Lunar Outpost Starship for å frakte sin nye månerover, kalt Eagle, til månens overflate. Starship, som samme måned gjennomførte sin sjette testflyvning, er planlagt å levere astronauter til månen for første gang på Artemis 3 oppdraget, planlagt til slutten av 2026.[171]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Dvorsky, George (4. januar 2021). «SpaceX Will Try to 'Catch' Its Starship Boosters Instead of Landing Them». Gizmodo (på engelsk). Besøkt 20. mars 2025.
  2. 1 2 Berger, Eric (8. april 2024). «Elon Musk just gave another Mars speech—this time the vision seems tangible». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  3. ↑ Inman, Jennifer Ann; Horvath, Thomas J.; Scott, Carey Fulton (24. august 2021). «SCIFLI Starship Reentry Observation (SSRO) ACO (SpaceX Starship)». NASA. Arkivert fra originalen 11. oktober 2021. Besøkt 12. oktober 2021.
  4. ↑ Amos, Jonathan (6. august 2021). «Biggest ever rocket is assembled briefly in Texas». BBC News. Arkivert fra originalen 11. august 2021. Besøkt 30. mai 2022.
  5. ↑ Ryan, Jackson (21. oktober 2021). «SpaceX Starship Raptor vacuum engine fired for the first time». CNET. Arkivert fra originalen 9. juni 2022. Besøkt 9. juni 2022.
  6. ↑ Shayotovich, Eli (23. september 2022). «Why SpaceX's Starship Is Made Out Of Stainless Steel According To Elon Musk». SlashGear. Arkivert fra originalen 21. november 2023. Besøkt 21. november 2023.
  7. 1 2 3 Berger, Eric (5. mars 2020). «Inside Elon Musk's plan to build one Starship a week—and settle Mars». Ars Technica. Arkivert fra originalen 6. desember 2021. Besøkt 16. desember 2021.
  8. ↑ «Starship Users Guide» (PDF). SpaceX. mars 2020. Arkivert (PDF) fra originalen 6. august 2021. Besøkt 6. oktober 2021.
  9. 1 2 3 Berger, Eric (8. april 2024). «Elon Musk just gave another Mars speech—this time the vision seems tangible». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  10. 1 2 3 4 5 Sesnic, Trevor (11. august 2021). «Starbase Tour and Interview with Elon Musk». Everyday Astronaut (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  11. 1 2 3 4 NASASpaceflight (1. juni 2023). Building SpaceX's Starship Super Heavy One Ring At A Time.. Besøkt 25. juli 2026.
  12. 1 2 3 Everyday Astronaut (11. mars 2024). What Did SpaceX Change & Upgrade For Starship's 3rd Flight Test?. Besøkt 25. juli 2026.
  13. ↑ Everyday Astronaut (31. mai 2024). What's different and new on Starship Flight 4?. Besøkt 25. juli 2026.
  14. 1 2 «SpaceX – Starship». SpaceX (på engelsk). 12. januar 2025. Besøkt 12. januar 2025.
  15. ↑ «SpaceX (@SpaceX) på X». X (formerly Twitter) (på norsk). 9. juli 2025. Besøkt 25. juli 2026.
  16. 1 2 3 4 5 Weber, Ryan (30. mai 2025). «The Future of the Starship Program, Block 3 and Mars». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 1. august 2026.
  17. 1 2 «BUILDING ON THE SUCCESS OF STARSHIP’S SECOND FLIGHT TEST». SpaceX (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. februar 2025. Besøkt 28. februar 2025.
  18. ↑ CSI Starbase (31. august 2024). How SpaceX Solved Superheavy's Major Fuel Contamination Problem. Besøkt 25. juli 2026.
  19. 1 2 3 NASASpaceflight (31. mars 2022). How SpaceX is Rapidly Iterating Starship. Besøkt 25. juli 2026.
  20. 1 2 NASASpaceflight (31. mars 2022). How SpaceX is Rapidly Iterating Starship. Besøkt 24. juli 2026.
  21. 1 2 NASASpaceflight (21. september 2023). SpaceX Starship’s Major Upgrades for Flight 2. Besøkt 24. juli 2026.
  22. ↑ NASASpaceflight (21. september 2023). SpaceX Starship’s Major Upgrades for Flight 2. Besøkt 24. juli 2026.
  23. ↑ Elon Musk [@elonmusk]. «@DavidNagySFgang Booster engines are not shrouded by skirt extension, as with ship. Engines extend about 3m below booster.». Twitter. Besøkt 24. juli 2026.
  24. ↑ Dodd, Tim (30. mai 2024). «Starship/Super Heavy | Flight #4». Everyday Astronaut (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  25. ↑ Bergin, Chris (19. juli 2021). «Super Heavy Booster 3 fires up for the first time». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  26. 1 2 Bergin, Chris (19. juli 2021). «Super Heavy Booster 3 fires up for the first time». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  27. ↑ NASASpaceflight (21. september 2023). SpaceX Starship’s Major Upgrades for Flight 2. Besøkt 24. juli 2026.
  28. ↑ «SpaceX’s Mars rocket to be methane-fuelled». www.flightglobal.com. Besøkt 24. juli 2026.
  29. ↑ «SpaceX’s new test rocket briefly hovers during first free flight». The Verge. Besøkt 24. juli 2026.
  30. ↑ Bergin, Chris (7. mars 2014). «SpaceX advances drive for Mars rocket via Raptor power». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 24. juli 2026.
  31. ↑ «Elon Musk (@elonmusk) på X». X (formerly Twitter) (på norsk). 19. november 2024. Besøkt 24. juli 2026.
  32. ↑ NASA, The First 25 Years: 1958-1983 (PDF). Washington, D.C.: National Aeronautics and Space Administration. Mai 1983. s. 69.
  33. ↑ Berger, Eric (8. april 2024). «Elon Musk just gave another Mars speech—this time the vision seems tangible». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 2. november 2024.
  34. ↑ NASASpaceflight (31. mars 2022). How SpaceX is Rapidly Iterating Starship. Besøkt 24. juli 2026.
  35. ↑ NASASpaceflight (12. mai 2025). Ship 35 Drama Continues + New Orbital Launch Mount Rolls Out! | Starbase Update. Besøkt 24. juli 2026.
  36. ↑ Berger, Eric (17. november 2023). «Here’s why SpaceX really needed to change out that part on Starship». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 29. juli 2026.
  37. 1 2 Weber, Ryan (31. oktober 2021). «Major elements of Starship Orbital Launch Pad in place as launch readiness draws nearer». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2026.
  38. ↑ Williams, Matthew (19. august 2021). «Musk Confirms how "Mechazilla" Will Catch and Assemble Starship and Super Heavy for Rapid Reuse». Universe Today (på engelsk). Besøkt 29. juli 2026.
  39. ↑ Harwood, William. «SpaceX pulls off mid-air launch pad capture of descending Super Heavy booster – Spaceflight Now» (på engelsk). Besøkt 29. juli 2026.
  40. 1 2 «SpaceX shows off newly modified Starship Super Heavy booster (photos)». Space.com (på engelsk). 18. august 2023. Besøkt 29. juli 2026.
  41. ↑ NSF - NASASpaceflight.com [@NASASpaceflight]. «Elon says there's a much higher chance of getting to orbit with the second test flight due to vast amount of mods. Late breaking change to staging - now hot staging(!). "Never stop thrusting" - Elon Musk Ship engines will fire up before all the Booster engines shutdown. Now need vents for hot staging. Adding an extension to the booster that is all vent and more shielding to the top of the booster. It's the most risking thing for the next flight. Launch pad upgrades and Booster/Ship ready in six weeks. 1000 cubic meters of steel reinforcement below the OLM. Then a steel sandwich water suppression system on top, with overkill to help the base of the pad.». Twitter. Besøkt 29. juli 2026.
  42. ↑ «STARSHIP'S FOURTH FLIGHT TEST». SpaceX. 18. juni 2024. Besøkt 18. juni 2024.
  43. ↑ SpaceX (13. august 2025). «The first grid fin for the next generation Super Heavy booster. The redesigned grid fins are 50% larger and higher strength, moving from four fins to three for vehicle control while enabling the booster to descend at higher angles of attack.». Twitter. Besøkt 13. august 2025.
  44. ↑ «SpaceX (@SpaceX) på X». X (formerly Twitter) (på norsk). 13. august 2025. Besøkt 29. juli 2026.
  45. ↑ Sheetz, Michael (6. august 2021). «Musk: 'Dream come true' to see fully stacked SpaceX Starship rocket during prep for orbital launch». CNBC (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  46. ↑ Torbet, Georgina (29. mars 2019). «SpaceX’s hexagon heat shield tiles take on an industrial flamethrower». Digital Trends (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  47. ↑ Inman, Jennifer Ann; Horvath, Thomas J.; Scott, Carey Fulton (13. september 2021). «SCIFLI Starship Reentry Observation (SSRO) ACO (SpaceX Starship)» (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  48. ↑ NASASpaceflight (22. juni 2024). New Ablative Material Spotted on Ship 30 | SpaceX Boca Chica. Besøkt 30. juli 2026.
  49. ↑ «Starship's Sixth Flight Test». SpaceX. 6. november 2024. Besøkt 4. mars 2025.
  50. 1 2 Weber, Ryan (12. oktober 2024). «SpaceX Catches a Super Heavy Booster During a Milestone Flight 5». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  51. 1 2 NASASpaceflight (3. mars 2025). Starship Stakeout - SpaceX Attempts to Launch Starship an 8th Time. Besøkt 30. juli 2026.
  52. ↑ NASASpaceflight (26. april 2023). How Does SpaceX Build Starships at Starbase? From Steel to Starship.. Besøkt 30. juli 2026.
  53. 1 2 Beil, Adrian (5. juni 2024). «Starship finds success on fourth flight test». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  54. ↑ Weber, Ryan (18. november 2024). «SpaceX lands Ship 31 in the Indian Ocean but miss the Booster Catch». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  55. ↑ NASASpaceflight (6. juni 2024). SpaceX Launches Fourth Starship Flight Test. Besøkt 30. juli 2026.
  56. ↑ Everyday Astronaut (12. januar 2025). Starship Version 1 VS Starship Version 2. Besøkt 30. juli 2026.
  57. ↑ «Elon Musk (@elonmusk) på X». X (formerly Twitter) (på norsk). 18. august 2021. Besøkt 30. juli 2026.
  58. ↑ Everyday Astronaut (22. juni 2024). First Look Inside SpaceX's Starfactory w/ Elon Musk. Besøkt 30. juli 2026.
  59. ↑ «Elon Musk (@elonmusk) på X». X (formerly Twitter) (på norsk). 19. november 2024. Besøkt 1. august 2026.
  60. ↑ Foust, Jeff (6. april 2024). «Musk outlines plans to increase Starship launch rate and performance». SpaceNews. Besøkt 4. mai 2024.
  61. ↑ elonmusk (24. november 2023). «Four more Starships, the last of V1» (Tweet). Besøkt 16. juni 2024.
  62. ↑ Prophet, Chris (7. juni 2024). «Significance of Starship Flight Four». Chris's Substack. Arkivert fra originalen 8. juni 2024. Besøkt 8. juni 2024.
  63. ↑ Clark, Stephen (9. januar 2025). «A taller, heavier, smarter version of SpaceX’s Starship is almost ready to fly». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 1. august 2026.
  64. ↑ Jax (4. juni 2024). «From Render to Reality: A Status Update on Starship Block 2». Ringwatchers. Arkivert fra originalen 7. juni 2024. Besøkt 8. juni 2024.
  65. ↑ Starbase Weekly, Ep.112: Booster 11 Back On The Pad! (på engelsk).
  66. ↑ Starbase Weekly, Ep.139: Starship Block 2 Testing Started!. 3. november 2024.
  67. 1 2 Starship Flight 6 Aftermath: Pad Work, Vehicle Updates & Flight 7 News!. 25. november 2024.
  68. ↑ NASASpaceflight (31. juli 2025). SpaceX Conducts Starship Single Engine Static Fire (Ship 37). Besøkt 1. august 2026.
  69. ↑ Starship, Josh Dinner Version 3 is a whole new (14. mai 2026). «The world's biggest rocket: How SpaceX's new Starship 'V3' differs from its predecessors». Space (på engelsk). Besøkt 1. august 2026.
  70. 1 2 «Final Programmatic Environmental Assessment for the SpaceX Starship/Super Heavy Launch Vehicle Program at the SpaceX Boca Chica Launch Site in Cameron County, Texas» (PDF). Federal Aviation Administration and SpaceX. Juni 2022. Arkivert (PDF) fra originalen 14. juni 2022. Besøkt 14. juni 2022.
  71. ↑ Moon, Mariella (11. februar 2022). «SpaceX shows what a Starship launch would look like». Engadget (på engelsk). Arkivert fra originalen March 31, 2022. Besøkt March 31, 2022. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  72. ↑ «WRITTEN RE-EVALUATION OF THE 2022 FINAL PROGRAMMATIC ENVIRONMENTAL ASSESSMENT FOR THE SPACE X STARSHIP /SUPER HEAVY LAUNCH VEHICLE PROGRAM AT THE BOCA CHICA LAUNCH SITE IN CAMERON COUNTY, TEXAS». Federal Aviation Administration. 2022. Arkivert fra originalen December 1, 2023. Besøkt December 9, 2023. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  73. ↑ Skibba, Ramin. Here's What's Next for SpaceX's Starship. Wired. ISSN 1059-1028.
  74. ↑ Clark, Stephen (5. januar 2024). «Rocket Report: SpaceX's record year; Firefly's Alpha rocket falls short». Ars Technica (på engelsk). Arkivert fra originalen January 5, 2024. Besøkt January 5, 2024. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  75. ↑ «Musk hopes "Mechazilla" will catch and assemble the Starship and Super Heavy boosters for rapid reuse». Arkivert fra originalen May 14, 2024. Besøkt May 14, 2024. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  76. ↑ Clark, Stephen (13. oktober 2024). «SpaceX catches returning rocket in mid-air, turning a fanciful idea into reality». Ars Technica (på engelsk). Besøkt October 14, 2024. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  77. ↑ DeSisto, Austin (5. april 2023). «Starship/SuperHeavy IFT-1 Starship Flight Test». Everyday Astronaut (på engelsk). Arkivert fra originalen December 9, 2023. Besøkt December 9, 2023. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  78. ↑ O'Callaghan, Jonathan (7. desember 2021). «How SpaceX's massive Starship rocket might unlock the solar system—and beyond»Gratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. MIT Technology Review (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2021. Besøkt 30. desember 2021.
  79. ↑ Williams, Matt (18. august 2021). «Musk Says That Refueling Starship for Lunar Landings Will Take 8 Launches (Maybe 4)». Arkivert fra originalen August 26, 2023. Besøkt August 26, 2023. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  80. 1 2 3 SCIFLI Starship Reentry Observation (SSRO) ACO (SpaceX Starship). Game Changing Development Annual Program Review 2021. NASA. 24. august 2021.
  81. ↑ Foust, Jeff (6. januar 2021). «SpaceX, Blue Origin, and Dynetics Compete to Build the Next Moon Lander». IEEE Spectrum. Arkivert fra originalen November 29, 2021. Besøkt November 29, 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  82. ↑ Wattles, Jackie (10. desember 2020). «Space X's Mars prototype rocket exploded yesterday. Here's what happened on the flight». CNN. Arkivert fra originalen December 10, 2020. Besøkt December 10, 2020. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  83. ↑ Chang, Kenneth (29. september 2019). «SpaceX Unveils Silvery Vision to Mars: 'It's an I.C.B.M. That Lands<span style="padding-right:0.2em;">'»Gratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen October 30, 2021. Besøkt December 16, 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  84. ↑ Foust, Jeff (14. november 2005). «Big plans for SpaceX». The Space Review. Arkivert fra originalen November 24, 2005. Besøkt September 16, 2018. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  85. ↑ Berger, Eric (18. september 2016). «Elon Musk scales up his ambitions, considering going "well beyond" Mars». Ars Technica.
  86. ↑ Rosenberg, Zach (15. oktober 2012). «SpaceX aims big with massive new rocket». FlightGlobal.
  87. ↑ Bergin, Chris (27. september 2016). «SpaceX reveals ITS Mars game changer via colonization plan». NASASpaceflight.
  88. ↑ Foust, Jeff (24. desember 2018). «Musk teases new details about redesigned next-generation launch system». SpaceNews (på engelsk). Arkivert fra originalen December 25, 2018. Besøkt December 10, 2023. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  89. ↑ Chang, Kenneth (29. september 2019). «SpaceX Unveils Silvery Vision to Mars: 'It's an I.C.B.M. That Lands<span style="padding-right:0.2em;">'»Gratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen October 30, 2021. Besøkt December 16, 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  90. 1 2 Berger, Eric (29. september 2019). «Elon Musk, Man of Steel, reveals his stainless Starship». Ars Technica.
  91. ↑ Harwood, William (27. august 2019). «SpaceX launches "Starhopper" on dramatic test flight» (på engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen November 8, 2020. Besøkt December 14, 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  92. ↑ Ryan, Jackson (29. september 2019). «Elon Musk says SpaceX Starship rocket could reach orbit within 6 months» (på engelsk). CNET. Arkivert fra originalen December 15, 2021. Besøkt December 15, 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  93. ↑ Berger, Eric (21. februar 2020). «SpaceX pushing iterative design process, accepting failure to go fast». Ars Technica (på engelsk). Arkivert fra originalen December 25, 2020. Besøkt July 5, 2022. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  94. ↑ Kanayama, Lee; Beil, Adrian (28. august 2021). «SpaceX continues forward progress with Starship on Starhopper anniversary». NASASpaceflight (på engelsk). Arkivert fra originalen August 31, 2021. Besøkt February 10, 2022. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  95. ↑ SpaceX Boca Chica – Starship SN8 nosecone mate – Raptors on the move.
  96. ↑ Wattles, Jackie (10. desember 2020). «Space X's Mars prototype rocket exploded yesterday. Here's what happened on the flight». CNN. Arkivert fra originalen December 10, 2020. Besøkt December 10, 2020. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  97. ↑ Foust, Jeff (5. mai 2021). «Starship survives test flight». SpaceNews (på engelsk). Arkivert fra originalen June 22, 2022. Besøkt June 22, 2022. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  98. ↑ Mack, Eric (7. mai 2021). «SpaceX's Mars prototype rocket, Starship SN15, might fly again soon» (på engelsk). CNET. Arkivert fra originalen December 20, 2021. Besøkt December 20, 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  99. ↑ Chang, Kenneth (13. juni 2022). «SpaceX Wins Environmental Approval for Launch of Mars Rocket»Gratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen June 22, 2022. Besøkt June 23, 2022. Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  100. ↑ Dvorsky, George (10. august 2022). «SpaceX Performs Limited Static Fire Test of Starship Booster, Avoids Explosion». Gizmodo (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. september 2022. Besøkt 18. september 2022.
  101. ↑ Kshatriya, Amit; Kirasich, Mark (31. oktober 2022). «Artemis I – IV Mission Overview / Status» (PDF). NASA. Human Exploration and Operations Committee of the NASA Advisory Council. Arkivert (PDF) fra originalen 3. november 2022. Besøkt 10. desember 2022.
  102. ↑ «Starship fires (almost) all her engines». earthsky.org (på engelsk). 9. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. januar 2024. Besøkt 7. januar 2024.
  103. ↑ Foust, Jeff (24. januar 2023). «SpaceX completes Starship wet dress rehearsal». SpaceNews (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. april 2023. Besøkt 28. januar 2023.
  104. ↑ Wattles, Jackie; Strickland, Ashley (20. april 2023). «SpaceX's Starship rocket lifts off for inaugural test flight, but explodes midair». CNN. Arkivert fra originalen 21. april 2023. Besøkt 20. april 2023.
  105. ↑ Bergin, Chris (3. mai 2023). «Elon Musk pushes for orbital goal following data gathering objectives during Starship debut». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2023. Besøkt 5. mai 2023.
  106. ↑ Malik, Tariq; Wall, Mike (20. april 2023). «SpaceX's 1st Starship launches on epic test flight, explodes in 'rapid unscheduled disassembly'». Space.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. september 2023. Besøkt 16. september 2023.
  107. ↑ Salinas, Sara (20. april 2023). «SpaceX launches towering Starship rocket but suffers mid-flight failure» (på engelsk). CNBC.
  108. ↑ Leinfelder, Andrea (2. august 2023). «SpaceX Starship sprinkled South Texas with mystery material. Here's what it was.». Houston Chronicle (på engelsk).
  109. ↑ Grush, Loren; Hull, Dana (26. april 2023). «SpaceX's Starship Launch Sparked Fire on State Park Land». Bloomberg News.
  110. ↑ Kolodny, Lora (28. juli 2023). «SpaceX hasn't obtained environmental permits for 'flame deflector' system it's testing in Texas» (på engelsk). CNBC. Arkivert fra originalen 7. oktober 2023. Besøkt 1. september 2023.
  111. ↑ Romera, Alejandro Alcantarilla (21. juni 2023). «Ship 25 begins engine testing as Starship launch pad work continues». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juli 2023. Besøkt 21. november 2023.
  112. ↑ Harwood, William. «Super Heavy-Starship climbs high but falls short on second test flight – Spaceflight Now» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. november 2023. Besøkt 23. november 2023.
  113. 1 2 «- SpaceX - Launches». web.archive.org. 21. november 2023. Arkivert fra originalen 21. november 2023. Besøkt 26. desember 2024.
  114. ↑ Skipper, Joe; Roulette, Joey; Gorman, Steve (18. november 2023). Dunham; Russell, Ros; Craft, Diane, red. «SpaceX Starship launch presumed failed minutes after reaching space». Reuters.
  115. ↑ Berger, Eric (26. februar 2024). «SpaceX discloses cause of Starship anomalies as it clears an FAA hurdle». Arkivert fra originalen 14. mars 2024. Besøkt 14. mars 2024.
  116. ↑ Dinner, Josh (18. november 2023). «SpaceX Starship megarocket launches on 2nd-ever test flight, explodes in 'rapid unscheduled disassembly' (video)». Space.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2023. Besøkt 19. november 2023.
  117. ↑ planet4589 (19. november 2023). «Thanks to NOAA's Kenneth Howard for pointing me to this NOAA weather radar data showing a debris cloud exactly over my estimated Starship reentry point!» (Tweet). Besøkt 16. juni 2024.
  118. ↑ «SpaceX – Updates». SpaceX. 26. februar 2024. Arkivert fra originalen 10. februar 2022. Besøkt 13. mars 2024.
  119. ↑ Weber, Ryan (14. desember 2023). «SpaceX Pushes Ahead to Flight 3 with the Rollout of Ship 28». NASASpaceFlight.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. desember 2023. Besøkt 18. april 2024.
  120. ↑ (på en) SpaceX Launches Third Starship Flight Test, 14 March 2024, https://www.youtube.com/watch?v=RrxCYzixV3s, besøkt 14 March 2024
  121. ↑ «Starship's Third Flight Test». SpaceX. Arkivert fra originalen 6. mars 2024. Besøkt 7. mars 2024.
  122. ↑ Tingley, Brett (6. mars 2024). «SpaceX eyes March 14 for 3rd Starship test flight». Space.com. Arkivert fra originalen 6. mars 2024. Besøkt 7. mars 2024.
  123. ↑ Clark, Stephen (14. mars 2024). «SpaceX celebrates major progress on the third flight of Starship». Arkivert fra originalen 16. mars 2024. Besøkt 16. mars 2024.
  124. ↑ Alamalhodaei, Aria (14. mars 2024). «SpaceX makes significant progress with third Starship orbital test flight». TechCrunch (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2024. Besøkt 14. mars 2024.
  125. ↑ Foust, Jeff (27. april 2024). «SpaceX making progress on Starship in-space refueling technologies». SpaceNews (på engelsk). Besøkt 28. april 2024.
  126. ↑ «Live updates: SpaceX to launch its Starship megarocket on a test flight to orbit» (på engelsk). NBC News. 6. juni 2024. Besøkt 6. juni 2024.
  127. ↑ Davenport, Justin (19. april 2024). «As IFT-4 prepares for launch, Starship's future is coming into focus». NASASpaceflight.
  128. ↑ SpaceX [SpaceX] (6. juni 2024). «Splashdown confirmed! Congratulations to the entire SpaceX team on an exciting fourth flight test of Starship!» (Tweet) (på engelsk). Besøkt 16. juni 2024.
  129. ↑ elonmusk (5. april 2024). «Flight 4 next month» (Tweet) (på engelsk). Besøkt 16. juni 2024.
  130. ↑ Wall, Mike (9. august 2024). «Starship is ready for its 5th test flight, SpaceX says (photos)». Space.com (på engelsk). Besøkt 12. august 2024.
  131. ↑ SpaceX Launches Starship for the Fifth Time (and Tries to Catch a Booster). 11. oktober 2024.
  132. ↑ SpaceX Static Fires Ship 31 – Upper Stage of the Sixth Starship Flight. 18. september 2024.
  133. ↑ «SpaceX Starship Booster 13 LOX fill test looks successful». www.youtube.com. Besøkt 30. april 2024.
  134. 1 2 Starship Stakeout - SpaceX Launches Starship for the Sixth Time. 16. november 2024.
  135. ↑ Berger, Eric (22. november 2024). «Rocket Report: Next Vulcan launch slips into 2025; Starship gets a green light». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 22. november 2024.
  136. ↑ New Starship Block 2 Cryo Proof Tested | SpaceX Boca Chica. 31. oktober 2024.
  137. ↑ Ship 33 Test Campaign Begins | SpaceX Boca Chica. 14. desember 2024.
  138. ↑ SpaceX’s Starship Prepares for Flight 7: Testing & Expansion at Starbase Starbase Update. 16. desember 2024.
  139. ↑ Vulcan Booster Fail, yet Still Completed Mission, and SpaceX Starship Flight 5 in Only Days!?. 5. oktober 2024.
  140. ↑ SpaceX Tests Booster 14 - Spin Prime | Starbase Starship. 7. desember 2024.
  141. ↑ «SpaceX». SpaceX (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2025. Besøkt 17. januar 2025.
  142. ↑ Strickland, Jackie Wattles, Ashley (16. januar 2025). «SpaceX executes second-ever ‘chopsticks’ booster catch but Starship spacecraft is lost». CNN (på engelsk). Besøkt 17. januar 2025.
  143. ↑ Sheetz, Michael (16. januar 2025). «SpaceX's Starship rocket breaks up after launch, flights divert after FAA debris warning». CNBC (på engelsk). Besøkt 17. januar 2025.
  144. ↑ «SpaceX prototype fails in space after launch caused string of Qantas delays». ABC News (på engelsk). 16. januar 2025.
  145. ↑ (SCRUB) SpaceX Launches Starship Flight 8 and Attempts to Catch Another Booster!. 3. mars 2025.
  146. ↑ Wattles, Jackie (3. mars 2025). «SpaceX calls off Starship’s first flight attempt after January explosion of flight 7». CNN (på engelsk). Besøkt 7. mars 2025.
  147. ↑ Robinson-Smith, Will (3. mars 2025). «Launch preview: SpaceX to launch Starship Flight 8 following Monday scrub – Spaceflight Now». Spaceflight Now (på engelsk). Besøkt 7. mars 2025.
  148. ↑ Chow, Denise (6. mars 2025). «SpaceX again loses its Starship rocket on test flight after explosion during previous attempt». NBC News. Besøkt 6. mars 2025.
  149. ↑ Chang, Kenneth (6. mars 2025). «SpaceX’s Starship Rocket Disrupts Florida Airports With Unsuccessful Test Flight». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.
  150. ↑ «Starship's Eighth Flight Test». SpaceX.com (på engelsk). 24. februar 2025. Besøkt 24. februar 2025.
  151. ↑ «SpaceX’s Starship explodes in second failure for Musk’s Mars program». The Guardian (på engelsk). 7. mars 2025. ISSN 0261-3077.
  152. 1 2 «SpaceX Starship: Smooth launch but spacecraft makes uncontrolled re-entry». NBC News (på engelsk). 28. mai 2025. Besøkt 28. mai 2025.
  153. ↑ Baehr, Jasmine (27. mai 2025). «SpaceX's Starship Flight 9 ends in failure after booster loss: 'Success comes from what we learn'». Fox News (på engelsk). Besøkt 28. mai 2025.
  154. ↑ Chang, Kenneth (24. august 2025). «SpaceX Reschedules Critical 10th Test Launch of Mars Rocket». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. oktober 2025.
  155. ↑ NASASpaceflight (26. august 2025). [REPLAY] SpaceX Starship Flight 10 - Complete Success!. Besøkt 23. oktober 2025.
  156. 1 2 3 NASASpaceflight (13. oktober 2025). SpaceX Starship Flight 11 - LAUNCH STREAM. Besøkt 23. oktober 2025.
  157. 1 2 3 Moon, Mariella (23. mai 2026). «SpaceX Starship V3's first test flight was largely successful». www.msn.com. Besøkt 24. mai 2026 – via MSN.
  158. ↑ «MSN». www.msn.com. Besøkt 24. mai 2026.
  159. 1 2 Grush, Loren (27. mai 2026). «SpaceX Starship rocket grounded by FAA after launch mishap». www.msn.com. Bloomberg. Besøkt 27. mai 2026 – via MSN.
  160. ↑ «SpaceX (@SpaceX) on X». X (formerly Twitter) (på engelsk). 24. juli 2026.
  161. 1 2 Malik, Tariq (25. juli 2026). «SpaceX's Starship megarocket makes the 'softest splashdown' ever after launching next-gen Starlink satellites in Flight 13 test (video)». Space (på engelsk). Besøkt 25. juli 2026.
  162. ↑ Kolodny, Michael Sheetz,Lora (22. mai 2023). «SpaceX set to join FAA to fight environmental lawsuit that could delay Starship work». CNBC (på engelsk). Besøkt 2. august 2026.
  163. ↑ Maidenberg, Micah (30. april 2023). «Elon Musk Expects SpaceX to Spend Around $2 Billion on Starship Rocket This Year». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 2. august 2026.
  164. ↑ NASASpaceflight (19. november 2024). 🚀 SpaceX Launches Starship Flight 6 (Booster Catch Aborted). Besøkt 2. august 2026.
  165. ↑ Tangermann, Victor (11. februar 2022). «Elon Musk: Each Starship Launch Could Cost Just $1 Million». Futurism (på engelsk). Besøkt 2. august 2026.
  166. ↑ Scoles, Sarah (12. august 2022). «Prime mover». Science. 377 (6607): 702–705. Bibcode:2022Sci...377..702S. PMID 35951703. doi:10.1126/science.ade2873.
  167. ↑ «As Artemis Moves Forward, NASA Picks SpaceX to Land Next Americans on Moon - NASA» (på engelsk). Besøkt 2. august 2026.
  168. ↑ S; h; a; r; o; n; P; r; u (17. august 2021). «Jeff Bezos' Blue Origin Sues NASA Over A Lunar Lander Contract Given To Rival SpaceX». NPR (på engelsk). Besøkt 2. august 2026.
  169. ↑ «SpaceX Awarded $1.15 Billion Contract to Build NASA's Second Lunar Lander». Yahoo News (på engelsk). Besøkt 2. august 2026.
  170. ↑ Erwin, Sandra (19. januar 2022). «SpaceX wins $102 million Air Force contract to demonstrate technologies for point-to-point space transportation». SpaceNews (på engelsk). Besøkt 2. august 2026.
  171. ↑ published, Mike Wall (22. november 2024). «SpaceX's Starship will fly Lunar Outpost's rover to the moon». Space.com (på engelsk). Besøkt 26. desember 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=SpaceX_Starship&oldid=25884631»