Spåvise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Spåvise»,opprinnelig tittel er En Time for sent, er en vise laget av den danske dikter og komponist Erik Bøgh. Visa er publisert i hans Hundrede Viser, som kom ut i 1850-årene. I melodisamlingen til hans Halvandethundrede Viser oppgir han at visa er laget til en norsk Nyttårsrevy i 1848. Melodien skulle være hentet fra Mehuls "A peine au sortir de l'enfance".

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Min moder i mens jeg var liten lot en gang en kjerring meg spå,
    og alt hva hun spådde, jeg siden har sett i oppfyllelse gå.
    Hin kjerring med kjepp og med krykke hadde ærligen bålet fortjent,
    thi hun spådde: All jordelivs lykke skal han finne en time for sent.
  2. Min onkel var en av de rike han lignet ei på sin nevø,
    da han verden farvel skulle sige sine penger og saligen dø.
    All sin rikdom han ved testamente at bortskjenke til meg hadde tenkt
    han lot meg og notaren hente, men vi kom just en time for sent.
  3. Jeg et embete søkte og lykken hadde endelig laget seg så,
    at jeg bøyet nakken og ryggen skulle frem for herr statsråden gå.
    Han nikket alvorlig: Min kjære De har embetet ærlig fortjent
    jeg beklager Dem høyt på min ære men De kom just en time forsent.
  4. Til en pike av elskov jeg flammer hun var god, hun var rik, hun var smukk,
    til sist jeg min kjærlighet fremstammet, og hun svarte meg da med et sukk:
    Si meg hvorfor har De ikke før vovet at forklare hva De haver ment,
    det er dumt thi nu er jeg forlovet De kom just en time for sent.

Kilder til teksten[rediger | rediger kilde]