Sonja Wigert
Sonja Wigert (født 11. november 1913 på Notodden, død 12. april 1980 i Spania) var en norsk-svensk skuespiller. Hun var søster til Knut Wigert og ble gift med kaptein Niels Viggo Halfdan de Meza. Hun debuterte i 1934 på Det Norske Teatret. På 1930-tallet spilte hun i flere norske filmer før hun i 1939 reiste til Sverige. I Norge kom hennes gjennombrudd med Tancred Ibsens film Fant (1937). I Sverige fikk hun sitt gjennombrudd i 1942 i Anders Henriksons film Fallet Ingegerd Bremssen. I Sverige spilte hun i 22 filmer.
Hun samarbeidet med norsk motstandsbevegelse fra 1941, og ble svensk spion i 1942 med dekknavnet «Bill». Hun ble sendt tilbake til Norge for å førsøke å innynde seg blant ledende tyske offiserer i august samme år. Hun fikk relativt raskt innpass hos Josef Terboven, som var rikskommisær for de besatte norske områder. Hun tilbød seg overfor ham å gi ham opplysninger fra Sverige, men i virkeligheten var hun hele tiden svensk dobbeltagent. Terboven kurtiserte henne heftig, og blant de ting svenskene fikk ut av spillet var opplysninger som gjorde at de klarte å avsløre Gestapos toppsjef i Sverige og en sentral agent, henholdsvis August Finke og baron von Gossler.
I 1942 begynte hun også å arbeide for amerikanerne gjennom en kontakt ved den amerikanske legasjonen i Stockholm. Fra 1944 gjorde hun tjenester for OSS (Office of Strategic Services), som etter krigen skulle omgjøres til CIA.
Sonja Wigert rekrutterte også Alfhild Hovdan som spion for svenskene. Det fant sted i juni 1943, og hun fikk som oppdrag å skaffe opplysninger av militær art fra Norge.
Tyskerne forstod i løpet av høsten 1943 at Wigert ikke var tyskvennlig, og dermed var det umulig for henne å oppnå noe mer. Tyskerne satte ut løgnhistorier om henne i svensk presse, noe som førte til at hun ble frosset ut i svensk og senere i norsk offentlighet. Etter krigen forsøkte flere som kjente hennes innsats, å renvaske og rehabilitere henne i Norge, uten at det lyktes.
Allerede i 1945 fortalte hun i et intervju at hun hadde arbeidet som agent mot tyskerne. Hadde man først fått et stempel som medløper i Norge, var det nesten umulig å bli kvitt det. Detaljene ved hennes etterretningsvirksomhet ble ikke til fullt ut avdekket før det svenske sikkerhetspolitiet Säpos arkiver ble frigitt, over 25 år etter hennes død. Sonja Wigert flyttet ikke tilbake til Norge.
Filmografi – Utvalg
- Lån meg din kone (1958)
- Danssalongen (1955)
- I dimma dold (1953)
- Räkna de lyckliga stunderna blott (1944)
- Mitt folk är icke ditt (1944)
- Älskling, jag ger mig
- Ombyte av tåg (1943)
- Fallet Ingegerd Bremssen (1942)
- Ungdom i bojor (1942)
- Ung dam med tur (1941)
- Eli Sjursdotter (1938)
- Fant (1937)
- Bra mennesker (1937)
- Sangen om Rondane
