Solberg gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Solberg gård i Bærum». Tegning av Erik Werenskiold fra 1889. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Solberg gård i Bærum har vært bebodd fra eldre jernalder. I middelalderen var gården et kirkegods, og ved reformasjonen i 1537 ble gården krongods. Fra midten av 1600-tallet har gården vært i privat eie.

Bebyggelsen er fra 2. halvdel av 1800-tallet til institusjonsbygninger fra 1990-tallet. Restene av det gamle gårdsanlegget består av drengestue, bryggerhus og stabbur. Drengestuen og bryggerhuset er bevart med sin opprinnelige plassering på tomta, mens stabburet er flyttet til en ny plassering. Resten av sykehusanlegget er oppført i perioden fra 1948 og fram til 1994, samtlige tegnet av arkitektene Eliassen & Lambertz-Nilssen. På gården ligger også Solbergbakken som var i bruk frem til 1990.

Helseforetak på Solberg gård[rediger | rediger kilde]

I 1911 ble gården solgt til Det norske pleiehjem for epileptiske. I 1954 åpnet en ny klinikk for epileptiske barn på området; klinikken var bygget av Norges Røde Kors, som overrakte den det ferdige anlegget til Staten. Ved åpningen i 1954 hadde kurklinikken plass til 36 barn, fordelt på to paviljonger.[1]

Klinikken ble drevet under navnet Statens senter for epilepsi – nå Spesialsykehuset for epilepsi – som var ett av 4 somatiske sykehus eid av staten.

Fra 2002 ble senteret del av Helse Sør og fra 1. juli 2005 del av NevroklinikkenRikshospitalet-Radiumhospitalet. Sykehuset har omtrent 200 ansatte og 90 senger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det lysner litt for epileptikerne. Vågan: Lofotposten. 4. oktober 1954.