Sokrates’ forsvarstale

Sokrates forsvarstale, også kalt Apologien (gammelgresk: Ἀπολογία Σωκράτους; latin: Apologia Socratis) er et skriftstykke av den greske filosofen Platon (lagt i munnen på hans lærer Sokrates), som vedrører rettssaken mot og henrettelsen av Sokrates i 399 f.Kr., og særlig, som tittelen antyder, hans tale til sitt eget forsvar. Apologien anses generelt for å være en forholdsvis tro gjengivelse av begivenhetenes gang, og derfor en pålitelig kilde til den historiske person Sokrates.^[1] Derimot er det antatt at Platon i mange av sine senere dialoger, i forskjellig grad bare benyttet Sokrates som et talerør for å uttrykke sin egen filosofi.^[2]

Spesielt er Sokrates apologi et forsvar mot anklagene om å «forderve ungdommen» og «ikke tro på gudene som byen tror på, men på andre daimonia som er nye» for Athen (24b).^[3] De primære kildene om rettssaken og døden til filosofen Sokrates, er Platons apologi som skildrer rettssaken, og er en av fire sokratiske dialoger, sammen med Eutyfron, Faidon og Kriton, der Platon beskriver Sokrates’ siste dager.^[4]

Anklagerne het Meletos, Anytos og Lykon. Sokrates ble funnet skyldig i anklagene og dømt til døden ved å tømme giftbegeret.

Forsvarstalen

Sokrates forsvarstale som Platon (429–347 f.Kr.) skrev, er en av flere forklarende unnskyldninger om Sokrates’ juridiske forsvar mot anklager om korrupsjon og ugudelighet; de fleste unnskyldninger ble publisert i tiåret etter rettssaken mot Sokrates (469–399 f.Kr.).^[5] Som sådan er Platons Apologien et tidlig filosofisk forsvar av Sokrates, presentert i form av en sokratisk dialog. Selv om Aristoteles senere klassifiserte den som en skjønnlitterær sjanger,^[6]^[7] er den fortsatt en nyttig historisk kilde om filosofen Sokrates.^[8] Aristoteles mente dialogen, særskilt scenen der Sokrates utspør sin anklager Meletos, representerte en god bruk av forhør.^[9]

Med unntak av Sokrates’ to dialoger med Meletos, om karakteren og logikken i hans anklager om Sokrates påståtte ugudelighet, er teksten til Sokrates apologi i perspektivet i førsteperson og stemmen til filosofen Sokrates (24d–25d og 26b–27d). Dessuten, under rettssaken, i sin selvforsvarstale, nevner Sokrates to ganger at Platon er til stede under rettssaken (34a og 38b).

I sin forsvarstale tar Sokrates, i henhold til Platon, om opp spørsmålet om «det gode» (agathón) kan det synes som om at han snakker om noe som er verd å strebe etter, noe som innebærer at det er nyttig for å oppnå lykke. Det er hva den senere moralfilosofien utilitarisme knyttet til en lære om at det som er nyttig eller gavner har også en etisk verdi. Det er ikke handlingenes motiver som bør vektlegges, men handlingenes konsekvenser.^[10] Arne Næss påpeker at «det er bare i sitater som kan gi et noenlunde fyldig bilde av Sokrates’ etikk», at intet ondt kan hende den som er god:^[10]

(For) jeg gjør ikke annet enn å gå rundt og overtale deres alle, gamle som unge, til ikke å tenke på deres personer eller deres gods, men først og fremst på at sjelen skal bli så etisk dyktig som mulig. Jeg sier (nemlig) til dere: det er ikke ved penger at man blir etisk dyktig, men med etisk ferdighet følger det så vel penger som alt annet godt for menneskene, både sett fra fra samfunnets og fra individets synspunkt... Men også dere, dommere, bør være ved godt mot ansikt til ansikt med døden, og ha den sannheten i tankene, at intet ondt kan vederfares en god mann, hverken i livet eller i døden, og at det som hender ham, ikke er gudene likegyldig.^[10]

Referanser

^ Brickhouse, Thomas & Smith, Nicholas: «Plato», The Internet Encyclopedia of Philosophy
^ Kraut, Richard: «Plato», The Stanford Encyclopedia of Philosophy, Edward N. Zalta (red.)
^ Lindner, Doug (2002): «The Trial of Socrates», University of Missouri-Kansas City Law School
^ «Socrates», Stanford Encyclopedia of Philosophy
^ Schofield, Malcolm (2016): «Plato (427–347 BC)», Routledge Encyclopedia of Philosophy. doi:10.4324/9780415249126-A088-1. ISBN 9780415250696.
^ Guthrie, W.K.C. (1986): A History of Greek Philosophy: Volume 4, Plato: The Man and His Dialogues: Earlier Period. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-31101-4; s. 71–72.
^ Kahn, Charles H. (1998): Plato and the Socratic Dialogue: The Philosophical Use of a Literary Form. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-64830-1, s. 46.
^ Brickhouse, Thomas; Smith, Nicholas D.: «Plato», Internet Encyclopedia of Philosophy
^ Aristoteles: Retorikken
^ ^a ^b ^c Næss, Arne (1967): Filosofiens historie: Fra oldtid til renessanse, Universitetsforlaget, s. 103

Litteratur

Brickhouse, Thomas C.; Smith, Nicholas D. (1990): Socrates on Trial. Clarendon Press. ISBN 978-0-19-823938-3.
Feaver, Douglas D. & Hare, John E. (1981): «The Apology as An Inverted Parody of Rhetoric», JStor, Johns Hopkins University Press, 14(2), s. 205-216

Eksterne lenker

Project Gutenberg har engelske oversettelser av Platons Apology of Socrates:
- Oversatt av Benjamin Jowett, 1891
- Sammen med Platons Crito & Phaedo, oversatt av Henry Cary, innledning av Edward Brooks Jr., 1901

[1] Brickhouse, Thomas & Smith, Nicholas: «Plato», The Internet Encyclopedia of Philosophy

[2] Kraut, Richard: «Plato», The Stanford Encyclopedia of Philosophy, Edward N. Zalta (red.)

[3] Lindner, Doug (2002): «The Trial of Socrates», University of Missouri-Kansas City Law School

[4] «Socrates», Stanford Encyclopedia of Philosophy

[5] Schofield, Malcolm (2016): «Plato (427–347 BC)», Routledge Encyclopedia of Philosophy. doi:10.4324/9780415249126-A088-1. ISBN 9780415250696.

[6] Guthrie, W.K.C. (1986): A History of Greek Philosophy: Volume 4, Plato: The Man and His Dialogues: Earlier Period. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-31101-4; s. 71–72.

[7] Kahn, Charles H. (1998): Plato and the Socratic Dialogue: The Philosophical Use of a Literary Form. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-64830-1, s. 46.

[8] Brickhouse, Thomas; Smith, Nicholas D.: «Plato», Internet Encyclopedia of Philosophy

[9] Aristoteles: Retorikken

[arnenæss-10] Næss, Arne (1967): Filosofiens historie: Fra oldtid til renessanse, Universitetsforlaget, s. 103

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]