Kriton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Begynnelsen på Kriton i Codex Oxoniensis Clarkianus 39 fra Bodleian library (datert fra rundt 895).

Kriton (gammelgresk: Κρίτων) er en dialog som ble skrevet av den antikke greske filogosfen Platon. Det er en hans sju dialoger som skildrer Sokrates’ siste dager, og skildrer en samtale mellom Sokrates og hans velstående venn Kriton angående rettferdighet (δικαιοσύνη), urettferdighet (ἀδικία) og Sokrates nektet følgelig å la Kriton hjelpe ham med å rømme fra fengselet,[1] som omtalt i Sokrates’ forsvarstale.[2]

Dialogen foregår i Sokrates' fengselscelle, hvor han venter på sin henrettelse. Han får besøk før daggry av sin gamle venn Kriton, som har gjort ordninger for å smugle Sokrates ut av fengselet til sikkerhet for eksil. Sokrates virker som han er villig til å avvente hans forestående henrettelse, og derfor presenterer Kriton så mange argumenter han kan for å overtale Sokrates til å rømme.[3]

I Kriton mener Sokrates at urettferdighet ikke kan besvares med urettferdighet, personifiserer Athens lover for å bevise dette, og avviste Kritons tilbud om å finansiere flukten fra fengselet. Dialogen inneholder en gammel uttalelse av teorien om sosial kontrakt om regjeringen.[3] I moderne diskusjoner diskuteres betydningen av Kriton for å avgjøre om det er en bønn om ubetinget lydighet til lovene i et samfunn. Teksten er en av få platonske dialoger som ser ut til å være upåvirket av Platons meninger om saken; den er datert til å ha blitt skrevet omtrent samtidig med Sokrates’ forsvarstale,[4] omtrent 360 f.Kr.[5]

Den første norske utgaven kom i 1835, ved William Thrane.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skard, Eiliv (1958): Filosofien i oldtiden. Oslo: Aschehoug. s. 67.
  2. ^ Kraut, Richard (2009): «Plato», The Stanford Encyclopedia of Philosophy.
  3. ^ a b «Crito, Plato, Summary», Spark Notes
  4. ^ «Euthyphro, Apology, Crito, and Phaedo», Cliffs Notes
  5. ^ Westacott, Emrys (3. september 2018): «Analysis of Plato's 'Crito'», ThoughtCo
  6. ^ Bang, Rebekka Hammering (1952). Antikken i Norge 1814-1950. Aschehoug. s. 22. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]