Småsparer

Definisjonen på småsparer er som oftest de som står oppført med personnummer i Verdipapirsentralen (VPS) og dermed investerer ut fra egen privatøkonomi.

Gjennomsnittlig sparebeløp for en nordmann i 2011 var 686 kroner i måneden.

Finansmarkedets utvikling

Folk har til alle tider spart seg opp små summer, men det var kanskje først og fremst den økende bruken av teknologi i bankvesenet i etterkrigstiden som virkelig gjorde det enklere å være småsparer. At finansmarkedet ble deregulert i en rekke land i Europa som følge av at globale bankvesen og kapitaltjenester økte gjennom 1980-tallet hadde også stor innvirkning. Endringer i måtene bankene opererte og benyttet kapital førte til en trend hvor småsparebanker begynte å kjøpe opp og overta investeringsbanker og aksjehandelere for å opprette universalbanker som tilbød en bred rekke av banktjenester. USA fulgte også utviklingen og fikk et mer universelt bankvesen. Universale banker er frie til å være engasjerte i alle former for finansielle tjenester, gjøre investeringer i klientselskaper, og fungere så mye som mulig som en «supermarkedbank» for både småsparing og engroshandel i finansielle tjenester.

Småsparing i nyere tid

Flere firmaer er stiftet takket være at mange småsparere i et miljø har gått sammen. I Norge ble blant annet firmaet i dag kjent som Stavangerflint konstituert i 1946 med en aksjekapital på 2 millioner kroner fordelt på over 800 aksjonærer, hvorav de fleste var småsparere i lokalmiljøet.

Viktigheten av småsparing har blitt aktualisert gjennom at mange nordmenn havner i "luksusfellen", et begrep som brukes om folk som har overforbruk av lånte penger. Begrepet er popularisert gjennom TV3s program Luksusfellen, som tar for seg nordmenn i pengeknipe som får råd fra økonomieksperter.

Litteratur

• Penger i aksjer Aksjesparerens ABC – en veiledning for småspareren og de store investors. 1984 (Stein B. Hauglid og Kåre Valebrokk)
• Berglyd, Jostein: Alt har sin tid. Trygve Brekke ser tilbake. Privattrykk 1993.