Smørform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Smørform fra Meråker i Nord-Trøndelag., skåret i tre med datering 1825 og initialene EAS og IACD. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1987-0695.
Bolleformet smørform i tre fra Hallingdal. Formen er dreid med skåret dekor og datert 1713. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1898-0686.
Smørfisk med skåret datering 1854 og initialene KOD fra Rissa i Sør-Trøndelag. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum.

Smørform er en form til å dekorere smør i. Betegnelsen brukes også om selve smøret når det er tatt ut av formen. Formene er helst laget i tre med skåret dekor. De er gjerne laget som et fire-, seks-, åttekantet eller rundt tårn med pyramideformet topp. Sidene kan være hengslet eller tappet i hverandre. Det har også vært brukt smørformer av hel ved med bolleform, smørformer skåret som fisker og smørformer i metall med annen dekor.

For lettere å kunne løsne smøret fra formen når den skulle åpnes fortelles det fra Budal i Sør-Trøndelag at de kunne legge formen i varmt vann ca. en time og så i kaldt vann natta over før den skulle brukes. Hvis de strødde litt salt i formen før de hadde i smøret, ville det også gå lettere å få det ut når det skulle brukes.[1]

Smørformer har vært brukt utover på bygdene til jul, og til bryllup og begravelser. Til bryllup og begravelser skulle gjestene bidra med en sending med mat, og her var smør en viktig del. Det dekorerte smøret ble tatt ut av formen og satt på en stett på festbordet. En slik smørform kunne variere av størrelse fra omkring en til omkring tre kilo. På gårdene hadde de gjerne flere former i forskjellig størrelse, og størrelsen kunne også varieres med å lage en stor eller liten fot av smør under selve formen. Nærmeste slekt hadde de største formene, og det gjeveste smøret ble plassert framfor brudeparet. Noen former hadde skåret årstall og initialer for eieren, og gjestene kjente hvem som hadde levert smøret ut fra dekoren på formen. Smørfisker var ofte brukt til jul.

Noen steder har det vært brukt slike former til ost – særlig til brunost. Disse har også skåret dekor på innsiden som lager avtrykk i osten. Det kan være vanskelig å skille disse osteformene fra smørformer, og noen er trolig brukt både til smør og ost.

Synonymer er smørfisk (fiskeformet), smørfjøl (av hel ved med utskåret fordypning), smørformtre og smørsloga.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østby (1991)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]