Sloboda
Sloboda var en type bosetninger i historien til Russland, Belarus og Ukraina. Navnet er avledet fra det tidlige slaviske ordet for «frihet» og kan løselig oversettes som «fri bosetning».[1]
Statusen til «sloboda» varierte over tid og etter territorium. Opprinnelig var bosetterne i en sloboda av forskjellige årsaker fritatt for diverse skatter og avgifter, derav navnet. Mange slobodaer ble bosatt i nylig koloniserte land, spesielt av kosakker, hvor skattefrihet var et incentiv for kolonisering.[2] Enkelte slobodaer lå i byer.[3]
På første halvdel av 1700-tallet ble dette privilegiet avskaffet, og slobodaer ble vanlige landsbyer, shtetler, bymessige bosetninger og forsteder.[3]
Uttrykket er bevart i navnene til diverse bosetninger og bykvartaler. Noen bosetninger ble bare kalt Sloboda eller Slobodka (diminutiv form), og på ukrainsk Slabodka eller Slobidka.
Lignende bosetninger fantes også i Valakia og Moldavia, under navnet slobozie/slobozia.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Stanitsa, kosakk-bosetninger i Russland og Ukraina
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Слобода («Sloboda»)». Brockhaus og Efrons encyklopediske leksikon (på russisk). 1890–1907. Besøkt 11. april 2026.
- ↑ «Селитьба («Selitba»)». Brockhaus og Efrons encyklopediske leksikon (på russisk). 1890–1907. Besøkt 11. april 2026.
- 1 2 «Слобода (вид поселений)». Store sovjetiske encyklopedi (på russisk). Besøkt 11. april 2026.