Slaget ved Speyerbach
Slaget ved Speyerbach | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den spanske arvefølgekrigen | |||||||
Det var på bredden av elven Speyerbach at slaget fant sted. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Hessen-Kassel Kurfyrstedømmet Pfalz | Frankrike | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Fredrik I av Hessen-Kassel John Ernst av Nassau-Weilburg | Camille d'Hostun, duc de Tallard | ||||||
Styrker | |||||||
ukjent | ukjent | ||||||
Tap | |||||||
6 000 drepte eller skadde 2 500 fanger | 3 500 - 4 000 drepte eller skadde |
Slaget ved Speyerbach fant sted den 15. november 1703 i den spanske arvefølgekrigen. En fransk arme beleiret Landau og overrasket og slo en tysk støttearme nær Speyer.
Opptakt
[rediger | rediger kilde]I midten av oktober 1703 forberedte de allierte armeene seg til å slå vinterleir langs Moselle, da Tallard overraskende nærmet seg Landau og startet en beleiring den 17. oktober.
Den 28. oktober ga de allierte kronprinsen av Hessen-Kassel, den framtidige kong Fredrik I av Sverige, ordre om å flytte sørover for å heve beleiringen av Landau. Hessen-Kassel måtte samarbeide med greven av Nassau-Weilburg, som var på høyre bredde av Rhinen med 24 bataljoner og 18 skvadroner. Begge armeene møttes den 13. november nær Speyer og slo leir sør for elva Speyerbach, der Nassau-Weilburg og Hessen-Kassel ventet på forsterkninger til å marsjere til Landau den 16. november.
Tallard hadde samtidig valgt å ikke vente på fienden ved Landau, men å marsjere mot dem og starte slaget. Han ga ordre til soldatene under Armand, marquis de Pracomtal ved Saarbrücken, om å møte han i Essingen.
Slaget
[rediger | rediger kilde]De tyske soldatene ventet ikke et fransk angrep og leiren deres hadde ikke satt opp et forsvar. I tillegg var kommandoen, med både Hessen-Kassel og Nassau-Weilburg, i Speyer den 15. november, for å feire fødselsdagen til keiseren.
Kl. 07.00 marsjerte den samlede franske armeen mot Speyer, og nådde fram kl. 12.00 og satte seg opp i stilling fram til 13.00. De tyske soldatene, som var uten kommandanter, reagerte seint og i uorden. General Vehlen gjorde sitt beste for å sette armeen i stilling, men det var store hull på venstreflanken.
Tallard gav 14 skvadroner på høyreflanken sin ordre om å angripe. Dette angrepet klarte ikke å ødelegge den allierte venstreflanken, men klarte å passere gjennom hullene i linjen deres. På dette tidspunktet kom Nassau-Weilburg fram til slagmarken og slo til med kavaleriet sitt. Dette førte til at det franske kavaleriet gikk tapt. I stedet for å omgruppere soldatene sine og danne linjen på ny, forfulgte Nassau-Weilburg franskmennene med det pfalzke kavaleriet i terreng som var lite egnet for hester.
Omkring 14.00 gikk hele den franske armeen til angrep. På venstreflanken ble det franske kavaleriet slått av det allierte kavaleriet. Franskmennene mistet 19 standere og Pracontal mistet livet. I midten holdt de allierte stand, men på høyreflanken hadde franskmennene framgang. Helt til høyre startet seks bataljoner med å drive kavaleriet til grev Vehlen bakover. De mistet samholdet og flyktet. Det franske infanteriet gikk til angrep på det pfalzke infanteriet og disse flyktet også.
Franskmennene startet på å omringe senteret til fienden. Dette førte til enorme tap for disse troppene. De gjenværende tyske soldatene trakk seg tilbake i god orden og slaget endte da de begynte å krysse over Speyerbach omkring kl. 17.00. Franskmennene hindret dem ikke i å gjøre dette.
Ettervirkning
[rediger | rediger kilde]Tallard tok en av de største franske seirene i krigen. Landau kapitulerte samme dag. Denne franske seieren ble likevel overskygget i historien av det kolossale tapet deres i slaget ved Blenheim ni måneder seinere.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The Spanish Succession Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine.