Slaget ved Qingshanli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
청산리 전투
Cheongsanri Jeontu
青山里の戦い
Seizanri no Tatakai
Konflikt: Den koreanske uavhengighetsbevegelsen
Dato 21.-26. oktober 1920
Sted Qīngshānlǐ, Jilin, Republikken Kina.
Resultat Seier til den koreanske uavhengghetsarmeen[1]
Stridende parter
Japan Japan Flag of Korea (1882-1910).svg Den nordlige militære administrative hær
Flag of Korea (1882-1910).svg Den koreanske uavhengighetsarmé
Kommandanter og ledere
War flag of the Imperial Japanese Army.svg Takashima Tomotake
War flag of the Imperial Japanese Army.svg Azuma Masahiko
War flag of the Imperial Japanese Army.svg Isobayashi Naoaki
War flag of the Imperial Japanese Army.svg Kimura Masuzō
Flag of Korea (1882-1910).svg Gim Jwa-jin
Flag of Korea (1882-1910).svg Yi Beom-seok
Flag of Korea (1882-1910).svg Hong Beom-do
Flag of Korea (1882-1910).svg An Mu
Styrker
Koreanske tall: ~5000
Japanske tall: ~12 000
Koreanske tall: ~2800
Japanske tall: ~6000
Tap
Koreanske tall:
~812-1200 døde
~2000 sårede
Japanske tall:
11 døde
24 sårede
60 døde
90 sårede

Slaget ved Qīngshānlǐ (koreansk hangeul: 청산리 전투; hanja: 靑山里戰鬪; Cheongsanri Jeontu; japansk: 青山里の戦い; Seizanri no Tatakai) ble utkjempet over seks dager i oktober 1920 mellom den keiserlige japanske armé og koreanske væpnede grupper i den skogdekte regionen i Øst-Mandsjuria kalt Qīngshānlǐ. Det var for japanernes del av deres felttog i Jiandao, og fant sted underes deres okkupasjon av Korea.

Den japanske styrken var overlegen i antall, men ble grundig beseiret og mistet - ifølge Harvard-professor Lee Ki-baik - mer enn 1 000 soldater i dette slaget.[2] Slaget regnes som en viktig seier for de koreanske styrkene, men hvor store tapstallene var på japansk side er omstridt. Japanske kilder opererer med langt lavere tapstall enn koreanske kilder.

Samme år vant en annen eksilkoreansk styrke fra Mansjuria en like overlegen seier over de japanske styrkene i Fengwutung, ledet av offiseren Hong Beom-do (Hong Pŏm-do), hvor 160 japanske soldater ble drept og mer enn 300 såret.[3]

Resultatet ble at japanerne i 1920 rykket inn i Mansjuria og drepte en rekke eksil-koreanske menn og brant ned landsbyer med koreansk befolkning.[4] Den koreanske motstandsbevegelsen gikk etter dette inn i en mindre militær fase, hvor den søkte mer politisk og internasjonalt press mot Japan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nahm, Andrew C.: Korea: Tradition & Transformation – A History of the Korean People
  2. ^ Lee Ki-baik: A New History of Korea: Harvard University Press, 1984 (ed), side 365.
  3. ^ Lee Ki-baik: A New History of Korea, Harvard University Press, 1984 (ed), side 364.
  4. ^ Lee Ki-baik: A New History of Korea, Harvard University Press, 1984 (ed), side 365.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nahm, Andrew C. (1988). Korea: Tradition & Transformation – A History of the Korean People. Elizabeth, N.J.: Hollym International. ISBN 978-09-308-7856-6.