Slaget ved Port Royal i 1690

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slaget ved Port Royal (19. mai 1690) skjedde ved Port Royal, hovedstaden i franske Acadia, under Kong Vilhelm-krigen (1689–1697), den første av fire franske og indianske kriger. En stor styrke fra Ny-England kom til Port Royal, som overga seg uten motstand kort tid etter. Ny-engelskmennene, ledet av sir William Phips, hevdet at akadiarnerne bør overgivingsvilkårene,mplyndret byen og fortot. Dette medførte at mange av akadianerne sterkt kom til å mislike nye-engelskmennene og det framtidige forholdet med de engelsktalende naboene ble vanskeligere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Niårskrigen hadde startet i 1688 i Europa og England ble innblandet i 1689 som en del av en allianse mot Frankrike. Myndighetene i Ny-Frankrike utnyttet uroen som oppsto i de engelske koloniene etter den ærerike revolusjonen i 1688 og utførte mange raid dammen med deres indianske allierte i de spente grenseområdene i Ny-England og New York. To raid tidlig i 1690, et mot Schenectady i New York og det andre mot Salmon Falls i New Hampshire, fikk myndighetene i Massachusetts Bay Colony til å utføre flere hevnntokter mot franskmennene i Acadia.

Den 28. april 1690 seilte William Phips fra Boston med en flåte på fem skip og 446 militssoldater. Flaggskipet hans, «Six Friends», hadde 42 kanoner, mens «Porcupine» hadde 16. Etter å ha tatt franske samfunn i Penobscot Bay og Passamaquoddy Bay, satte Phips kurs mot Port Royal og nådde frem den 9. mai. Før han nådde byen tok han kontakt med Pierre Melanson de Laverdure, en fransk hugenott, og forvisset seg om forholdene i byen. Han seilte så inn mot byen.

Overgivelse[rediger | rediger kilde]

Den franske garnisonen hadde mindre enn 90 soldater og festningsverkene var i dårlig forfatning. En militæringeniør hadde kommet dit i oktober 1689 og revet fortet ned for å bygge opp et nytt, så ingen av kanonene var stilt opp. I tillegg hadde garnisonen bare 19 musketter.

Da Phips sendte et sendebud den 10. mai for å kreve at fortet overga seg, sendte Meneval en lokal prest, Louis Petit, for å forhandle om overgivningsvilkårene. Dette omfattet at ingen skulle tas eller plyndres, og at de måtte få beholde den katolske troskapen sin. Phips nektet å godte vilkårene skriftlig, men det ble bekreftet av flere vitner da guvernør Meneval kom til «Six Friends» dagen etter.

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Hva som skjedde etter overgivelsen, og motivene for det, er omdiskutert, fordi de franske og engelske kildene er forskjellig på flere punkter. Overgivningsvilkprene ble brutt, og den engelske militsen plyndret ikke bare fortet men og også kapellet i fortet. Private eiendeler ble tatt og de tok livet av buskapen.

I følje engelske fremstillinger fjernet de franske soldatene og innbyggerne varer fra fortet (som normalt ville gått til seierherren som krigsutbytte), mens forhandlingene fant sted. Da Phips ble gjort oppmerksom på dette, ble han rasende og hevdet at avtalen var brutt, og dermed godtok han plyndringen som fulgte.

Den franske fremstillingen er annerledes. Guvernør Meneval skal visstnok ikke ha etterlatt seg detaljerte ordre da han gikk for å forhandle med Phips, og noen av soldatene i garnisonen begynte å drikke. De brøt seg så inn i lageret til kjøpmannen og forsynte seg med varer derfra. Siden det bare var «kongen sine varer» som var en del av overgivingsvilkårene mener en at det er rom for tvil om avtalevilkårene virkelig ble brutt.

Phips fikk de akadiske bøndene til å sverge troskap til den engelske kongen og dronningen, før han fikk opprettet et nytt styre. Styret ble derimot ikke lenge og Joseph Robineau de Villebon, en av assistentene til Meneval reiste tilbake til Port Royal fra Frankrike i juni, og gjenopprettet det franske styret. Han flyttet hovedstaden til St. John River fordi denne var lettere å forsvare. Port Royal ble angrepet av sjørøvere kort tid etter at Phips forlot stedet.

Kilder[rediger | rediger kilde]