Schenectady-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kanadisk partisan fra perioden.

Schenectady-massakren var et kanadisk angrep mot landsbyen Schenectady i kolonien New York den 8. februar 1690. Mer enn 200 kanadiere og deres allierte indianerkrigere som besto av mohawker, sault og algonkinere, gikk til angrep på det ubeskyttede samfunnet og ødela de fleste hjemmene. De fleste innbyggerne ble enten drept eller tatt til fange. Massakren var hevn for Lachine-massakren og beverkrigene i Nord-Amerika og Kong Vilhelm-krigen mellom Frankrike og England.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1600-tallet var irokeserne og kolonistene i Ny-Frankrike i strid med hverandre om å få kontroll over den økonomiske viktige pelshandelen i det nordlige Nord-Amerika. I august 1689 gjennomførte irokeserne et av de meste ødeleggende raidene sine mot det franske grensesamfunnet Lachine. Dette angrepet skjedde etter at Frankrike og England hadde erklært krig mot hverandre, men før meldingene om denne krigen nådde Nord-Amerika.

Guvernøren i Ny-Frankrike, comte de Frontenac organiserte et tokt fra Montreal for å angripe de engelske utposter i sør, som straff for at engelskmennene støttet irokeserne og som en generell utvidelse av krigen mot de nordligste engelske koloniene. Toktet var et av tre rettet mot de isolerte samfunn i nord og vest, og var opprinnelig ment å nå Fort Orange (dagens Albany).

Lederne for toktet var Jacques Le Moyne de Sainte-Hélène og Nicolas d'Ailleboust de Manthet og nestkommanderende var Pierre Le Moyne d'Iberville, som senere grunnla Louisiana. Raidet besto av om lag 160 kandiere hovedsakelig coureurs de bois, og 100 indianarkrigere hovedsakelig katolske mohawker, sault og algonkikere. De dro over de islagte Lake Champlain og Lake George mot de engelske samfunnene ved Hudson River.

Fort Orange virket å være godt forsvart, og speiderrapporter den 8. februar sa at ingen voktet palisaden i det lille grensesamfunnet Schenectady i vest. Schenectady og Albany var så politisk poliariserte etter Leisler-opprøret i 1689 at de to motstående partene ikke hadde blitt enige å sette ut vakter der.

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Ødeleggelsen av Schenectady

Uten kjennemerke og med porten åpen, gikk angriperne inn i Schenectady og gikk til angrep to timer før daggry. De brant hus og låver, tok livet av menn, kvinner og barn. De fleste var fremdeles i natt-tøyet sit og hadde ikke tid til å væpne seg selv. Morgenen den 9. februar lå hele samfunnet i ruiner — mer enn 60 hus ble sett i brann. De fleste innbyggerne var enten døde eller tatt til fange, mens noen klarte å flykte til fortet i Albany. Symon Schermerhorn var en av disse. Selv om han var skadet, red han til Albany for å advare dem om massakren. Til minne om denne hendelsen rir borgermesteren i Schenectady denne turen hver år. De fleste av dem har ridd til hest, mens enkelte har kjørt bil.

Av de 60 døde var 38 menn, 10 kvinner og 12 barn. Angriperne tok med seg 27 fanger og 50 hester. Det tok samfunnet mange år å bygge seg opp igjen etter angrepet. John A. Glen, som bodde på Scotia, på andre siden av elven for Schenectady, hadde tidligere gitt franskmennene støtte. Som takk for dette dro angriperne fangene fra Schenectady til ham, og han kunne plukke ut slektninger. Glen tok til seg så mange fanger som han klarte og resten ble sendt til Canada. De som var for unge, gamle eller for syke til å klare den harde reisen ble drept på veien. Noen av de yngre fangene ble adoptert av mohawkere og andre indianarfamilier i Canada. Noen ble også løst ut mot betaling til samfunnene i Ny-England.

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Angrepet tvang de politiske partene i New York å sette uenigheten sin til side og fokusere på den felles fienden i Ny-Frankrike. Som følge av angrepet ga Albany-konvensjonen nå støtte til Jacob Leisler, som hadde tatt over ledelsen av de sørlige delene av kolonien. Med støtte fra tjenestemenn fra Connecticut organiserte Leisler et hevnangrep fra Albany mot Montreal. Dette ble ledet av militsgeneralen i Connecticut, Fitz-John Winthrop, men måtte i august 1689 snu om på grunn av sykdom, mangel på forsyninger og for få fartøy til å seile over Lake Champlain.