Slaget ved København (1342)

Slaget ved København (1342) den 26. august 1342 mellom danskene støttet av hanseatene og en holstensk-svenske hær ble et midlertidig tilbakeslag for den norsk-svenske kongen Magnus Eriksson.

Han hadde kjøpt til seg de østdanske landsdelene inkludert Skåne i 1332, men den nye danske kongen, Valdemar Atterdag, hadde nektet å anerkjenne det norsk-svenske oppkjøpet av pantet på Skåne, Halland og Blekinge og startet de danske gjenforeningskrigene etter hans tronbestigelsen i 1340.

Under stridighetene mellom de tyske borgherrene og danskene på Sjælland hadde danskekongen kommet i konfrontasjon med kong Magnus Erikssons mor Ingebjørg som residerte på slottet Kalundborg.

Etter en beleiring av Kalundborg hadde gått galt i sommeren 1341 inngått danskekongen og holstenerne samt Ingebjørg og hennes sønn kong Magnus Eriksson en våpenstillstand som ble brutt det neste året. Dermed intervenerte en svensk hær i de danske-tyske kampene på Sjælland og overtok København sammen med slottet som forble uinntagelige for resten av krigen mellom kongene.

Den svenske hæren støttet av holstenske hæravdelinger møtte den danske hæren utenfor byen København den 26. august 1342. Slaget sluttet med en fullstendig dansk seier der store deler av den svenske ekspedisjonen til Sjælland var knust. 350 svensker var drept og langt flere ført bort i fangenskap.

Men København slott holdt ut. Med denne gevinsten som hadde vært mulig ved å kjøpe ut den tyske borgherren von Plessen med 7000 mark sølv, satt kong Magnus Eriksson på en av de viktigste besittelsene i det danske kongeriket. Valdemar Atterdag som mistet sine allierte, hanseatene som sluttet fred med Sverige og holstenerne i 1343, måtte erkjente oppkjøpet av Skåne, Blekinge og Halland ved freden den 18. november 1343. I bytte mot disse innrømmelsene overrakte København slott Magnus Eriksson til danskene.

Kilder

• Ulf Sundberg Medeltidens Svenska Krig 2002 ISBN 91-89660-11-0