Slaget ved Cremona

Slaget ved Cremona var et slags i den spanske arvefølhgekrigen som fant sted 1. februar 1702 mellom Frankrike og Østerrike.

Fem måneder etter å ha drevet franskmennene tilbake i slaget ved Chieri (Chiari) i Lombardia, tok Eugene av Savoie tilbake offensiven, og bevegelsene vestover med den østerrikske arméen til Leopold I av Det tysk-romerske riket til Cremona ved ̠ [ Po]. Den 1. februar 1702 gikk Eugene til angrep om natten og kom helt overraskende på den franske garnisonen under marskalk François de Neufville, Duc de Velleroi.

Planen var en infiltrering i commando-stil ledet av Eugene av Savoie selv, og en større styrke under Charles Thomas de Lorraine-Vaudemont, som tok porten ved Po.

Eugene av Savoie stormet byen og tok Duc de Villeroi til fange. Østerrikerne tok også andre høytsttående fransk offiserer, og 1 000 franske soldater mistete livet i angrepet mange av dem mens de sov.

Planen ble derimot ikke like så suksessrik som planlagt, siden styrken under Vaudemont ble forseinket av det vanskelige terrenget og kom frem senere enn planlagt. De var for sene til å overraske ʽcitadellet i Cremona, og en viktig bro ble sprengt i stykke av forsvarerne. Citadellet holdt ut på grunn av tappert forsvar ved Po-porten av en irsk brigade. En fransk armé kom til støtte til Cremona og Eugene måtte trekke seg tilbake.

Villeroi ble etterfulgt av Vendôme.

Kilder

• Eggenberger, David. A Dictionary of Battles (New York: Thomas Y. Crowell, 1967), p. 110