Slaget ved Cassano i 1705

Jean Baptiste Martin: Slaget ved Cassano.

Slaget ved Cassano, utkjempet den 16. august 1705, var en hard kamp på den italienske krigsskueplassen i den spanske arvefølgekrigen. Begge sidene fikk påført store tap, men franskmennene sto tilbake som seierherrer.

Slaget

I 1705 prøvde arméen til Vendôme og et friskt korps fra Frankrike å knekke Victor Amadeus og hans nye østerrikske allierte og de var så langt så vellykket med at hertugen tryglet keiseren om å sende en ny, frisk armé. Eugene kommanderte denne arméen, og sto opp mot en styrke under Vendômes bror, Philippe, kalt Grand Prior. Denne mannen, en lat amatør, lot seg selv overraske av det harde angrepet til Eugene på linjen ved elven Adda. Da dagen gikk mot slutten hadde østerrikerne blitt hindret i å krysse elven, på grunn av ukuelige motet til Vendôme.

Ettervirkning

Eugene av Savoie ble skadet i slaget og forlot Italia for å bli frisk i Østerrike. Dessau ble også skadet og den prøyssiske kontingenten hans ble sterkt redusert. Den østerrikske arméen måtte trekke seg tilbake til Tirol for vinteren. Likevel hadde aktiviteten til Eugene i stor grad lettete presset på Piemonte, og gjort at Torino holdt ut, og dermed holdt den halvhjerrede hertugen av Savoie sin tro til den nye alliansen hans. Franskmennene utsatte underleggingen av Piemonte til året etter, etter ordre fra Ludvig XIV.

Derfor var det intett direkte resultat fra dette slaget. Tross i at det gikk mange liv tapt er slaget nesten gått i glemmeboka. Totalt mistet 4 000 mann livet, og minst 6 000 ble skadet. Hvor mange soldater som druknet i elven er ukjent.

Kilder

• Lynn, John A. The Wars of Louis XIV, 1667–1714. Longman, (1999). ISBN 0-582-05629-2