Slaget på Lohede
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Slaget på Lohede den 28. juli 1261 under den danske erkebispestriden var mellom den danske hæren og den slesvig-holstenske hæren ved Danevirke.
Enkedronning Margrete Sprenghest med sin sønn Erik Klipping, som bare var tretten år gammelt, beskuet slaget på trygg avstand, men de observerte at deres utvalgte feltherrer som tok seg av den militære ledelsen, ikke gjorde en overbevisende presentasjon. Snart viste det seg at de var forrådt av stormennene som deserterte til hertug Erik Abelsson. Flere danske stormenn hadde konkludert med at de ikke ønsket et sterkt kongestyre. Mor og sønn ble tatt til fange under et fluktforsøk nordover, av holstenerne som førte dem vekk til fangenskap på Nordborg slott.
Men Margrete, i egenskap som kvinne og mor av kongen, fikk større handlingsfrihet, klarte å ta kontakt med hertug Albrekt I av Braunsweig som kom henne til unnsetning. Han tvang hertug Erik Abelsson og de holstenske grevene til å løslate henne etter ni måneders fengsel. Hun var ikke mindre dyktig under forhandlingene på å finne løsninger og klarte å føre kongen vekk fra sine fiender til markgreven av Brandenburg som gissel for flere år fram til 1264.
Med ordets makt hadde enkedronningen snudd en katastrofe til en triumf, med hertugens hjelp og de danske stormennenes innblanding i opposisjon mot hertug Erik, var situasjonen reddet. Stormennene trodde de ville få et svakt kongestyre og ble manipulert av enkedronningen til hennes fordel. Hun fikk disse til å foretrekke en kvinne som regent fremfor en mann som vil styrket styret. Erik Abelsson mistet sin gyldne sjanse til å ta kongemakten i Danmark.