Skjøte
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Et skjøte er et dokument som enten overfører en grunneiendom fra en eier til en annen, eller bekrefter at slik eiendomsovergang allerede følger av en kjøpekontrakt (avtale).
For at den nye eieren skal bli registrert hjemmelshaver i de offentlige eiendomsregistre, må skjøtet tinglyses. Det er vanligvis av hensyn til slik registrering, at man har både en kjøpekontrakt og et skjøte for samme transaksjon.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hjemmelsoverganger ble fra slutten av 1600- tallet ført inn i de såkalte pantebøkene. Hjemmelsovergangene ble registrert i matrikkelen. Ved «tinglysingsloven» av 1935 ble grunnboken opprettet, og hjemmelsovergangene skulle føres inn i grunnboken.
Ordet skjøte skriver seg tilbake til middelalderen, og er for eksempel nevnt i Christian V's lovbok fra 15. april 1687 (Femte bok, § 27):
«§ 27. Hvo som sælger anden Huus, eller Jord, hand bør at hiemle og værge hannem det med nøjaktgt Skiøde.»
Opprinnelsen skal være det norrøne ordet «Skeyta», som betyr overgi eller overdra eiendom.
Skjøtets innhold
[rediger | rediger kilde]I eldre tider var hjemmelsdokumentene forholdsvis enkle, men skulle alltid inneholde:
- Eiendommens betegnelse.
- Selgerens navn.
- Kjøperens navn.
- Kjøpesum.
- Selgerens underskrift.
- Vitneunderskrifter (bekreftelse på selgers underskrift).
- Eventuelle rettigheter, heftelser og forpliktelser.
De eldre skjøtene var som regel håndskrevne og uten formularer. Vitneunderskriftene måtte være enten av en advokat («prokurator»), en «offentlig tjenestemann» eller 2 uavhengige vitner som ikke kunne være i nær familie med selger eller kjøper (til og med barn av søsken).
Senere er kravene til innhold blitt skjerpet, og i dag skal et skjøte også inneholde såvel personnummer/organisasjonsnummer til kjøper og selger, som tilleggsopplysninger både om kjøper og selger og eiendommens beskaffenhet. I praksis må dagens skjøte enten skrives på et formular som kan kjøpes i en bokhandel eller lastes ned fra Internet.
Fra 1975 er dessuten salg av eiendom underlagt konsesjonsplikt i Norge, slik at et skjøte også må følges av en konsesjonstillatelse gitt med bakgrunn i en konsesjonssøknad, eller en egenerklæring om konsesjonsfrihet ved tinglysing.
Gebyrer og avgifter
[rediger | rediger kilde]Ved tinglysing av skjøte skal det betales tinglysingsgebyr. I tillegg skal det normalt betales en «dokumentavgift» som utgjør 2,5% av den anførte verdien på skjøtet. Ved overdragelse mellom ektefeller eller ved skifteoppgjør skal det ikke betales dokumentavgift.