Skjermbildeundersøkelse

Skjermbildeapparat. Til venstre på bildet, bak ryggen til pasienten, sees et vanlig røntgenrør. Han har skjermen rett foran seg. Boksen fra skjermen har fotoapparatet i andre enden.
Foto:Deutsche Fotothek‎

Skjermbildeundersøkelse innebærer røntgenundersøkelse der et røntgenapparat sender røntgenstråler gjennom pasienten, og de treffer en spesiell glass-skjerm med et fluoreserende belegg som lyser når den treffes av røntgenstrålene. Denne skjermen blir fotografert med et vanlig fotografiapparat, slik at man får røntgenbilde som vises på en relativt liten film.

Denne teknikken viste seg velegnet til masseundersøkelse for lungetuberkulose, som hadde vært Norges største folkesykdom de siste 200 år.

Når filmene etter undersøkelsene ble sendt til Oslo, fremkalt og gransket av røntgenlege og lungelege, ble pasientene som det ble funnet forandringer hos meddelt til Distriktslegen som kalte inn pasienten og fikk utredet pasienten og satt i gang behandling. Det var også viktig å utføre en miljøundersøkelse blant pasientens familie, arbeidskolleger, venner og andre nære kontakter for å oppdage om noen av disse var smittet, og for å få satt igang behandling så tidlig som mulig.

Siden tuberkulose er blitt en betydelig sjeldnere sykdom i Norge enn den var utover tidlige 1900-tallet, er systematisk masseundersøkelse med lungerøntgen avskaffet i 1970-årene. Tuberkulose dukker likevel opp hos et mindre antall årlig i Norge, så ved mistanke om sykdom i lungene har legene en lav terskel mot å ta røntgen av brysthulen med lungene (rtg.thorax).

Statens Skjermbildefotografering

Røntgenundersøkelse av lungene i 1950-årene

Røntgenbilde med tuberkuloseforandringer

Statens Skjermbildefotografering ble opprettet i 1943. Oppdagelsen av metoden for skjermbildefotografering førte til at det i 1940-årene ble det gjort undersøkelser med skjermbildebusser og båter som dekket hele Norge. I 1947 kom Lov om røntgenundersøkelse ved skjermbildefotografering som gjorde det pliktig å møte fram til skjermbildeundersøkelse.

I 1970-årene ble skjermbildefotograferingen redusert fra å undersøke hele befolkningen, til å undersøke aldersgrupper med størst risiko. På denne tiden skiftet institusjonen navn til Statens Helseundersøkelser, og det ble satt i gang undersøkelser for å kartlegge risiko for hjertesykdommer. Skermbildefotograferingen ble avsluttet i 1997.

Otto Galtung, som var tuberkuloseinspektør i det daværende Medicinaldirectoratet, (forgjenger til Helsetilsynet) var sentral i opprettelsen av tilbudet som ble til Statens Skjermbildefotografering. Side om Statens helseundersøkelser. Kjell Bjartveit har vært sjef for Statens Skjermbildefotografering fra 1968 til pensjonsalder i 1997 og arbeidet med tuberkulosepasienter fra 1953.

Problemer ved vanlig røntgen på film

Tidligere ble vanlige røntgenbilder, med samme størrelse som skjermen ved skjermbildefotografering, fremkalt og lagret i vanlig størrelse, noe som krever stor plass og et stort fysisk lager ved hver røntgenavdeling. Feilarkivering kunne være årsak til langvarige leteprosedyrer for å finne slike feilarkiverte store konvolutter med røntgenbilder. Dagens digitale lagring av bilder som er tatt med skjerm som gir digital fil direkte av røntgenbilde gjør lagring og gjenfinning nesten problemfritt.

Annen mobil røntgen

Fra april 2010 er det opprettet tilbud om mammografi (røntgen av bryst for å oppdage brystkreft) i busser som er ment å få tatt slike undersøkelser av alle kvinner mellom 50 og 69 år hvert annet år. Det finnes også tilbud om mobil røntgen der radiograf kjører til pasienten med røntgenutstyret, men slike tilbud er sjeldne. Det er vanlig på sykehus at radiograf kan ta med røntgenapparat på et enkelt stativ med hjul som gjør det mulig å ta røntgenbilder i mottagelsen, på operasjonsbord og i en sykeseng.

Eksterne lenker

• Folkehelseinstituttets side om landsomfattende tuberkuloseundersøkelser 1943-1999

Autoritetsdata