Hopp til innhold

Strabisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Skjeløyd»)
Strabisme
Se lysrefleks midt i pasientens høyre øye. Venstre øye står i utadskjeling med lysrefleks innenfor pupillen.
Område(r)Oftalmologi, strabologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeH49 - H50
ICD-9-kode378
ICPC-2F95
OMIM185100
DiseasesDB29577
MedlinePlus001004
MeSHD013285

Strabisme, til vanlig kalt skjeling, er en tilstand der øynene ikke er rettet mot samme punkt. Vanligvis rettes det ene øyet mot objektet som pasienten ser på. På grunn av feil lengde eller feil bruk av musklene som bestemmer øyeeplets stilling vil det andre øyet se en annen retning. Bildet som dannes på netthinnen på det andre øyet er så langt unna at hjernen ikke greier å samkjøre de to bildene. Hjernen vil da la være å benytte bildet fra det andre øyet. Ved ubehandlet skjeling vil det andre øyet bli utrent og bildet benyttes ikke. Småbarn med strabisme trenes til å bruke det dårligste øyet ved på dekke det beste øyet med lapp deler av tiden.

Samsyn er en funksjon der øynene stilles mot samme objekt og begge øynenes bilder blir tolket av hjernen. Siden bildene er litt forskjellige på grunn av avstanden mellom øynene oppfatter hjernen et dybdesyn, stereoskopisk syn, som gir en betydelig bedret avstandsbedømmelse.

Det finnes teknikker for stereoskopiske bilder. View-Master er en gammel betraktningsenhet man kunne kjøpe hjul med små bilder der hvert øye har et eget okular og bildene betraktes stereoskopisk.

Skjelingen kan være tilstede på ett eller begge øynene, og kan ha ulik retning (opp, ned, innover, utover). Det vanligste er innoverskjeling. Betydelig sjeldnere er oppad- og nedadskjeling. Dersom skjelingen opptrer konstant, kalles det "manifest strabisme", og vil kunne påvises ved for eksempel Hirschbergtesten. Det eksisterer også en type kalt "intermitterende strabisme" som bare opptrer når personen er trøtt og uopplagt. Dersom skjeling kun kan påvises når en dekker til ett og ett øye ved en såkalt Covertest, foreligger skjult skjeling eller såkalt "latent strabisme". Hos ungdommer og voksne som har autisme, adhd, utviklingshemmning eller andre utviklingsforstyrrelser i tillegg til skjeling, kan briller med prisme og lapp på det friske øyet prøves før operasjon.

Ca 3-4% av befolkningen i Norge plages av strabisme i en eller annen form.

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Lappbehandling som beskrevet ovenfor tar sikte på å bevare samsyn og avstandssyn.

Ortoptist er en yrkesgruppe som er utdannet i øyeundersøkelser, optikk og i treningsmetoder for blant annet å kunne gi øvelser for øyeeplets muskler slik at de ved trening skal greie å stille øynene i riktig posisjon. Pasienter som skjeler vil ofte ha nytte av slik trening.

Det er aktuelt å bruke briller med innlagt prisme som tillater øyet å stå i litt feil retning, men som flytter bildet slik at pasienten likevel oppnår samsyn.

Siden musklene som styrer øyeeplet kan være for korte eller for lange, kan en del pasienter med skjeling hjelpes ved å flytte festet av muskelen på øyeeplet. Slik operasjon kan også i noen tilfelle gjøres av hensyn til det kosmetiske, dersom pasienten har store problemer med andres reaksjon på at pasienten skjeler.